Stengte grenser i Europa var en viktig årsak til at svært få søkte beskyttelse i Norge i årene 2016 til 2021. Koronapandemien og nasjonale og globale reiserestriksjoner bidro til ekstra lave ankomsttall i 2020 og 2021. Flyktninger fra krigen i Ukraina har i 2022 ført til en stor økning i antall asylsøkere sammenlignet med årene før. 19 872 ukrainere søkte beskyttelse i Norge første halvår 2022. Den nest største gruppen asylsøkere kommer fra Syria.

87 prosent av asylsøkerne som fikk saken behandlet i 2021 fikk oppholdstillatelse i Norge, de langt fleste av beskyttelsesgrunner. Flyktninger fra Ukraina som får kollektiv beskyttelse, har bidratt til at innvilgelsesprosenten første halvår 2022 var tilnærmet 100 prosent.

Ukrainske flyktninger har preget offentlig debatt og politikk i 2022. Det er positivt at norske myndigheter besluttet å gi kollektiv beskyttelse til denne gruppen, men overføring fra asylmottak til bosetting i en kommune har gått for sakte.

Situasjonen i Afghanistan har også preget asylfeltet det siste året, med Talibans maktovertakelse i august 2021. Selv om det i etterkant har vært en klar nedgang i antall sivile skadde og drepte, har menneskerettighetssituasjonen blitt verre for mange afghanere – særlig jenter og kvinner.

Fra juli 2021 til mars 2022 stanset Norge tvangsreturer til Afghanistan, etter eskalering i konflikten mellom Taliban og afghanske myndigheter. I den kaotiske og uforutsigbare sikkerhetssituasjonen i forbindelse med Talibans maktovertakelse, evakuerte Norge omkring 860 afghanere fra Kabul.

Svært streng behandling av asylsøkere og flyktninger i politikk og praksis fortsetter å utfordre Norges internasjonale forpliktelser. Hensynet til barnets beste skal ifølge FNs barnekonvensjon være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, men ivaretas ikke godt nok i saker der en av foreldrene vurderes utvist. Norge har lagt så mange hindringer i veien for at flyktningfamilier skal kunne få familiegjenforening, at det bryter med menneskerettighetene. Statsløse uten opphold i Norge og uten en stat å returnere til, behandles i strid med FN-konvensjon om statsløse som Norge er forpliktet av.

Barn og voksne som har flyktet til Norge er ikke sikret en tilstrekkelig rettssikker behandling, og får ikke nok rettshjelp. I tillegg lever mange i Norge med usikker oppholdsstatus, med begrensede rettigheter og i risiko for å miste oppholdsgrunnlaget her.

Regjeringen ønsker ifølge Hurdalsplattformen ytterligere innstramninger i asyl- og flyktningpolitikken, i strid med FNs anbefalinger.

På enkelte områder har vi sett en positiv utvikling det siste året. Det er bra at regjeringen har foreslått å utvide retten til nasjonalt ID-kort til også å gjelde utenlandske statsborgere, inkludert personer med begrenset oppholdstillatelse på grunn av mangel på identitetsdokument. Det vil løse en rekke praktiske problemer, og bidra til integrering. Helsetjenesten på Trandum utlendingsinternat har vært kritisert over flere år. Ved behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2022, ble det vedtatt at helsetjenesten endelig skal legges under den offentlige helsetjenesten – senest innen 1. juli 2023.

Stortinget vedtok i juni 2022 at det skal etableres en statlig tilsynsordning for omsorgen med enslige mindreårige som bor i asylmottak. Omsorgen barna tilbys er i strid med FNs barnekonvensjon, og en tilsynsordning er etterlengtet. Det er også positivt at myndighetene, som følge av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, har innført en midlertidig ordning der familiemedlemmer i Norge kan levere søknad om familiegjenforening på vegne av et familiemedlem som oppholder seg i Afghanistan.

Til tross for positiv utvikling på noen punkter, ivaretar Norge ikke rettighetene til mennesker på flukt godt nok. På denne nettsiden kan du lese mer om de største utfordringene NOAS ser i regelverk og praksis.