Landprofiler 2022
Store endringer i Etiopia
I april 2018 ble Abiy Ahmed ny statsminister i Etiopia. Han inngikk en fredsavtale med Eritrea etter 20 år fiendskap, og gjennomførte omfattende endringer. Tusenvis av politiske fanger ble løslatt. Den politiske opposisjonen, som regjeringen tidligere stemplet som terrororganisasjoner, ble lovlige og fikk mulighet til å delta i et nytt politisk samarbeid.
Ahmed ble i 2019 tildelt Nobels fredspris «for sin innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea».
Krigsutbrudd
Dessverre ble det ikke den varige endringen med fred og demokrati som mange håpet. I november 2020 brøt det ut krig mellom Tigray-styrker og den etiopiske hæren.
Alle partene i konflikten har begått overgrep mot sivile, inkludert drap og seksuelle
overgrep. Svært mange har mistet livet i krigen, og flere millioner har flyktet. Den humanitære situasjonen i Tigray er prekær.
Menneskerettighetssituasjonen i Etiopia har utviklet seg i negativ retning fra siste halvdel av 2019.
Myndighetene har begrenset politisk opposisjon gjennom repressive metoder som arrestasjoner. FN melder at mer enn 15.000 tigrayer ble vilkårlig arrestert mellom november 2021 og februar 2022. Det har også vært brudd på forsamlingsrett og ytringsfrihet, og journalister har blitt hindret i arbeidet.
Det ble gjennomført valg i juni 2021, som Abiy Ahmed vant. Innbyggerne i den krigsherjede Tigray-regionen fikk ikke stemt i valget, og heller ikke innbyggere i andre deler av landet preget av politisk og etnisk vold. EU sendte ikke observatører til valget, fordi etiopiske myndigheter ikke lovet akseptable vilkår for uavhengig valgobservasjon.
Få tvangsreturer
Etiopiere er den største gruppen med utreiseplikt som bor i norske mottak. Tvangsretur til Etiopia har tidligere vært vanskelig å gjennomføre, og en del av etiopierne som kontakter NOAS har bodd lenge i Norge etter endelig avslag.
I 2017 ble flere etiopiere tvangsreturnert til Etiopia uten pass, som var en ny utvikling og skapte stor uro blant etiopiere. I januar 2019 inngikk Norge en ny returavtale med Etiopia. Likevel var det i 2021 kun 4 personer som hadde søkt asyl i Norge som ble returnert med politiet til Etiopia.
BLUE NILE FALLS, TIS ISSAT, ETIOPIA. FOTO: FOTYSTORY
Stans i returplikt
I november 2021 besluttet både UDI og UNE å suspendere utreiseplikten til Etiopia fram til 30. april 2022. Bakgrunnen var usikkerhet om den videre politiske og sikkerhetsmessige utviklingen i landet. UNE viste til at situasjonen i Etiopia var svært kompleks og uoversiktlig med mange aktører.
1. mai 2022 opphevet UNE suspensjonen av utreiseplikten og begynte behandlingen av Etiopia-saker igjen, fordi de mente situasjonen i Etiopia ikke lenger er like uoversiktlig og usikker. Det er foreløpig for tidlig å si noe om forvaltningens praksis i sakene.
Familie og barn i Norge
Flere etiopiske asylsøkere med avslag og utvisningsvedtak etter oversittet utreisefrist, kontakter NOAS for bistand til omgjøring av utvisningsvedtaket og familiegjenforening. Grunnlaget er hensynet til barna deres, som ofte enten har flyktningstatus i Norge eller er norske statsborgere.
Avslag på fornyelse av oppholdstillatelse
I rettshjelpsarbeidet så NOAS i 2021 saker der etiopiere som har fått beskyttelse på grunn av politisk arbeid, ikke får fornyet tillatelse. Forvaltningen mener at endringene i Etiopia innebærer at de som har drevet med politisk aktivitet, ikke lenger risikerer forfølgelse.
Konfliktene som oppstod i 2020 og fortsatte uroligheter og borgerkrigen som raser i landet, viser at dette var en for optimistisk vurdering av situasjonen i Etiopia. NOAS jobber med flere av sakene for at de skal få beholde sin rettmessige beskyttelse i Norge.