Rikets tilstand

Landprofiler 2024

Landprofiler:   Afghanistan  –  Eritrea  –  Etiopia  –  Irak  –  Iran  Somalia –  Syria Tyrkia

Alvorlig menneskerettighetssituasjon

Den svært alvorlige menneskerettighetssituasjonen fortsetter og Iran bruker aktivt dødsstraff for å skape frykt blant befolkningen og for å stramme inn grepet om makten i forbindelse med “Kvinne, Liv, Frihet” demonstrasjonene. Demonstrasjonene kom i etterkant av at Zhina Mahsa Amini døde 16. september 2022, etter å ha blitt arrestert av iranske myndigheter for brudd på reglene for hvordan hijab skal sitte på hodet. Det utløste store demonstrasjoner i Iran hvor flere hundre demonstranter ble drept av iranske sikkerhetsstyrker, inkludert mange barn.   og det ble rapportert at over 18.000 demonstranter ble arrestert. Amnesty melder at i 2023 henrettet Iran 853 mennesker – det høyeste antallet på mange år.

Iranske myndigheter har også slått hardt ned på kurdiske partier samt lagt press på irakske myndigheter og kurdiske selvstyremyndighetene i Irak og krevd at basene avvikles og at partiene avvæpnes. Dette har intensivert forfølgelsen av personer tilknyttet de kurdiske partiene.

Reell og berettiget frykt for retur

I Norge lever det iranske asylsøkere som har fått avslag på søknaden om beskyttelse, til tross for at de over mange år har vært aktive motstandere av det iranske styret. Herunder også aktive medlemmer av de kurdiske partiene som er ansett som ulovlige av iranske regimet.  Situasjonen i Iran viser dessverre at deres frykt for forfølgelse ved retur er reell og berettiget.

NOAS er derfor bekymret for at iranske asylsøkere med endelig avslag risikerer å bli sendt tilbake med reell risiko for forfølgelse ved retur til Iran. I 2023  engasjerte vi oss i over 30 iranske asylsaker.

TRADISJONELLE IRANSKE TEPPER, SHIRAZ, IRAN. FOTO: NICOLA MESSANA

Bedre rettssikkerhet for konvertitter

En gruppe NOAS har engasjert seg i over tid.er iranske asylsøkere, som frykter forfølgelse ved retur til hjemlandet fordi de har konvertert fra islam til kristendom, noe som er forbudt i Iran. Aktive konvertitter har blitt idømt lange fengselsstraffer.

Norske myndigheter innvilger kun beskyttelse hvis det er sannsynlig at en konvertitt vil være leder, pastor eller synlig misjonerende ved retur til Iran. Her skiller norsk praksis seg fra praksis i flere andre europeiske land, der det gis beskyttelse til iranske kristne konvertitter som utøver sin tro sammen med andre – uten at de trenger å ha en bestemt posisjon eller rolle. I Storbritannia ble slik praksis stadfestet i  upper tribunale2020.

NOAS har i 2023 fremmet flere saker for domstolsprøvning gjennom vårt Domstolsprosjekt for å få avklart rettspraksis på området da vi anser at dagens praksis i forvaltningen innebærer at iranske konvertitter står ovenfor et umulig valg ved retur; valget mellom å skjule sin tro eller forfølgelse.

I 2024 får NOAS prøvd de rettslige spørsmålene som problematikken reiser. En av våre domstolsprosjektsaker har sluppet inn for Høyesterett og skal behandles av Høyesterett den 3. og 4. desember 2024. NOAS håper det vil medføre en endring som ivaretar retten til å utøve sin tro uten frykt for forfølgelse.