RIKETS TILSTAND PÅ ASYLFELTET 2021

De siste årene har antallet asylsøkere til Norge vært rekordlavt, og koronapandemien bidro til ytterligere reduserte ankomster i 2020. Pandemien har også ført til forsinket uttak av kvoteflyktninger, og færre returer etter avslag.

Syrere var den største gruppen asylsøkere som kom til Norge i 2020, etterfulgt av eritreere og tyrkere. 76 % prosent av asylsøkerne får oppholdstillatelse i Norge, de langt fleste av beskyttelsesgrunner.

2020 var preget av debatten om den kritiske humanitære situasjonen i flyktningleiren Moria i Hellas, og regjeringens svake og sendrektige respons ved å akseptere kun 50 sårbare asylsøkere fra Hellas. Hensynet til barnets beste og tilknytning til Norge har også blitt debattert. Særlig oppmerksomhet har saken til afghanske Farida fått, jenta som ble sendt til internflukt i Kabul, og saken til Mustafa – gutten som må reise ut av Norge etter 12 år her.

Norges behandling av mennesker på flukt er svært streng, og utfordrer Norges internasjonale forpliktelser. Statsløse uten opphold i Norge og uten en stat å returnere til, behandles i strid med FN-konvensjoner om statsløse som Norge er forpliktet av. Norge har lagt så mange hindringer i veien for at flyktningfamilier skal kunne få familiegjenforening, at det bryter med menneskerettighetene. Norge praktiserer opphør av flyktningstatus i strid med FNs flyktningkonvensjon, og asylsøkere er ikke sikret en tilstrekkelig rettssikker behandling av asylsaken.

Ytterligere innstramninger i asyl- og flyktningpolitikken ble vedtatt i 2020. Etter forslag fra Arbeiderpartiet, vedtok stortingsflertallet blant annet mer bruk av midlertidige oppholdstillatelser og begrensninger i retten til familiegjenforening. Botidskravet for å få permanent opphold ble hevet fra tre til fem år i budsjettavtalen mellom regjeringen og Fremskrittspartiet.

På enkelte områder har vi sett en positiv utvikling i 2020. Ny «asylflyt» er innført på Nasjonalt ankomstsenter, med mål om mer effektiv saksbehandling og raskere svar på asylsøknaden. Også positivt er at UDI nå har vedtakssamtaler for å formidle innhold i vedtak de har fattet til den det gjelder. UDI har i 2020 jobbet med å bedre vurderingene av hensynet til barnets beste i saker der en av foreldrene vurderes utvist. De har blant annet utgitt en veileder for saksbehandlere, og presisert i retningslinjene for utvisningssaker hvordan barnets beste skal vurderes.

Selv om det gjenstår å se om det vil føre til bedre rettssikkerhet, er det bra at regjeringens nye retningslinjer for konvertittsaker presiserer at asylsøkere ikke kan pålegges å være diskré om troen sin for å unngå forfølgelse ved en eventuell retur til hjemlandet. Positivt var også beslutningene om å evaluere representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere og utrede rettslige forpliktelser overfor torturutsatte i asylprosedyren.

Til tross for positiv utvikling på noen punkter, ivaretar Norge ikke rettighetene til mennesker på flukt godt nok. På denne nettsiden kan du lese mer om de største utfordringene NOAS så i regelverk og praksis i 2020.