Asylåret 2016 var preget av at det kom få asylsøkere til Norge. Utlendingsforvaltningen vurderte mange av asylsakene til dem som kom høsten 2015.
Norsk asylpraksis ble kraftig strammet inn i løpet av 2016. Regjeringen strammet inn mye mer enn de fikk med seg andre partier på. Der de ikke fikk flertall for lovendringer, har de i stedet strammet inn forvaltningspraksis.
FÅ ASYLSØKERE I 2016
Bare 3 200 asylsøkere kom til Norge på egen hånd i 2016. Antallet er det laveste på over 20 år. Norge er det landet i Europa som hadde størst prosentvis nedgang i antallet asylsøkere fra 2015 til 2016. Antallet ble redusert fra 31 000 til 3 200, det vil si en nedgang på om lag 90 prosent.
I tillegg til de 3200, ble omtrent 250 asylsøkere hentet til Norge fra overbelastede land i Sør-Europa i 2016.
REKORDMANGE ASYLSAKER BEHANDLET
De aller fleste av de 31 000 asylsøkerne som kom til Norge i 2015, fikk saken sin vurdert i 2016. Utlendingsdirektoratet (UDI) behandlet 23 270 asylsaker i løpet av året. Syrere var den klart største gruppen, fulgt av asylsøkere fra Afghanistan, Irak og Eritrea. UDI realitetsbehandlet nesten 19 000 asylsaker i 2016, det vil si at de vurderte asylsøkerens beskyttelsesbehov.
INTERNASJONALE FORHOLD SOM PÅVIRKER ASYLSITUASJONEN
Europeisk grensepolitikk
I 2016 og 2017 har det kommet svært få asylsøkere til Norge. Det skyldes i stor grad europeiske forhold. EUs avtale med Tyrkia fra mars 2016 og de mange grensekontrollene i Europa gjør at få asylsøkere finner veien til Norge.
Kvoteflyktninger og relokalisering
Norge har to ulike ordninger for å hente personer med beskyttelsesbehov til landet. Vi henter syriske kvoteflyktninger fra Libanon, Tyrkia og Jordan, i regi av FNs høykommissær for flyktninger. I tillegg henter vi asylsøkere fra Sør-Europa, i regi av EU.
TEMA: ASYLINNSTRAMMINGER
Norsk asylpraksis ble strammet kraftig inn i løpet av 2016. De sentrale innstrammingene skyldes endringer i forvaltningspraksis, ikke lovendringer eller vedtak i Stortinget, og mange av dem er derfor lite kjent.
Vinteren 2016 presenterte regjeringen en omfattende innstrammingspakke. Aldri tidligere er det foreslått like vidtrekkende asylinnstramminger.
Asylpraksis for afghanere er dramatisk strammet inn. Et stort flertall får avslag, til tross for at situasjonen i Afghanistan er forverret.
Flertallet av enslige mindreårige asylsøkere får nå avslag eller midlertidig tillatelse som innebærer at de må ut av landet når de fyller 18 år.
Flere asylsøkere får avslag og henvises til en annen del av hjemlandet, uten at det gjøres noen rimelighetsvurdering. Praksisen er strid med folkeretten.
Asylsøkere nektes tilgang til asylsystemet i Norge, og henvises til Russland, hvor de risikerer å sendes tilbake til forfølgelse.
Som første land i verden trekker Norge tilbake flyktningstatus til store grupper flyktninger som har bodd i landet i flere år. FN advarer mot praksisen.
Mange asylsøkere lever i passivitet i mottak i lang tid. Knapt noen integreringstiltak gjelder dem som venter på svar på asylsøknaden.
Regjeringen satser ensidig på tvangsretur, på bekostning av assistert retur, hvor asylsøkere med avslag returnerer på egen hånd.
