Landprofiler 2022
Ustabil sikkerhetssituasjon
Selv om Den islamske staten (IS) ikke lenger kontrollerer landområder i Irak, utgjør den militante gruppen en alvorlig terrortrussel. IS endret strategi i 2016, fra tradisjonell krigføring til daglige terrorangrep.
Angrepene har blitt etterfulgt av arrestasjoner av terrormistenkte. Omfanget av vilkårlige arrestasjoner og tortur av mistenkte har vært stort, særlig i Bagdad, og utføres både av myndighetene og shiamilitser. Etter at IS mistet kontroll over store deler av Irak, har imidlertid den generelle sikkerhetssituasjonen blitt bedre.
Hvilke grupper militsenes angrep har vært rettet mot, har variert avhengig av den aktuelle situasjonen og maktbalansen i landet. Det rapporteres at sjiamilitsene igjen forfølger personer som har bistått internasjonale styrker og selskaper. Det rapporteres også om målrettede angrep på demonstranter, journalister og andre kritikere.
UNE med strengere praksis enn UDI
UNE avslår fortsatt asylsakene til sunnimuslimske menn fra Bagdad som fikk avslag fra UDI før UDI endret praksis i 2017, i samsvar med to stornemndvedtak fra juni 2015. UNE mener fortsatt at kun personene som er utsatt av individuelle grunner har krav på beskyttelse.
I saker der asylsøkeren åpenbart ikke er i en beskyttet posisjon, mener UNE at den generelle situasjonen i seg selv ikke gir grunnlag for beskyttelse – i direkte motstrid til UDIs praksis.
Henvises til internflukt
Internflukt innebærer at asylsøkere som risikerer forfølgelse på hjemstedet, likevel får avslag og henvises til en annen del av hjemlandet som norske myndigheter anser som trygg. Mange kristne, jesidier og kurdere henvises til internflukt i de kurdiske områdene i Nord-Irak.
Norsk asylpraksis overfor irakere påvirkes av at Norge ikke lenger gjør noen vurdering av om det er rimelig å henvise asylsøkerne til internfluktområdet.
Sårbare grupper henvises nå til internflukt i kurdiske områder, og flere av de mest sårbare irakiske asylsøkerne får dermed avslag. Ikke minst rammes flere jesidier enn tidligere, som opplever store problemer med å etablere seg i kurdiske områder.
Kurdistan-regionen fremstår som mer tilgjengelig for innreise enn tidligere, men det kan kreves sponsor for å få bosettingstillatelse.
MOSKÉ I KARBALA, IRAK. FOTO: CAMERAACTION
Enslige kvinner og palestinere fra Irak får beskyttelse
Irakiske kvinner får beskyttelse hvis de kan sannsynliggjøre at de ikke har mannlig nettverk som kan beskytte dem på returstedet. Palestinere i Irak er særlig utsatt i den pågående konflikten, og blir som regel ansett å ha et beskyttelsesbehov av norske myndigheter. Det finnes ikke internfluktalternativer for palestinere i Irak.