Ifølge Statistisk sentralbyrå  bodde det 1 626 statsløse personer i Norge ved årsskiftet 2023/2024, og ved slutten av 2022 var 144 disse menneskene født i Norge.

De langt fleste av disse har fått oppholdstillatelse etter søknad om beskyttelse. Det er sannsynligvis kun noen titalls statsløse uten lovlig opphold, og det er denne gruppen NOAS er særlig bekymret for. Statsløse uten lovlig opphold opplever alvorlige menneskerettighetsbrudd i Norge.

De fleste statsløse asylsøkere i Norge er født i Syria, Palestina og Irak, men statsløse kommer også fra andre land og områder. En stor gruppe blant de palestinske asylsøkerne som har kommet hit de siste årene er fra Syria, og har i all hovedsak fått beskyttelse. 

Hvert år vurderer NOAS og sivilsamfunnsalliansen Det europeiske nettverket for statsløse om Norges behandling av statsløse er i tråd med folkeretten og god praksis i den europeiske statsløshetsindeksen.

Norge bryter FN-konvensjon om statsløse

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) utga i 2015 en rapport om statsløse i Norge. I følge rapporten strider norsk lovgivning og praksis på flere områder med FNs konvensjon om statsløses stilling av 1954, som Norge er tilsluttet.

Anbefalingene fra UNHCR til norske myndigheter inneholder noen av hovedpunktene fra UNHCRs detaljerte håndbok om beskyttelse av statsløse personer. Norske myndigheter bør innføre en prosedyre for tidlig identifisering av statsløse og oppholdsstatus for statsløse som er ureturnerbare. Ifølge norsk regelverk kan praktiske hindringer for retur danne grunnlag for opphold på humanitært grunnlag, men prosedyren har alvorlige mangler og er ineffektiv.

Norge mangler en egnet prosedyre for å identifisere hvem som er statsløs med en egen oppholdsstatus for statsløse som ikke har et land å returnere til. Etter dagens regelverk i Norge anses spørsmål om statsløshet og returutsikter som irrelevante i den vanlige asylprosedyren. Ureturnerbare statsløse kvalifiserer i utgangspunktet ikke for lovlig opphold i Norge – med mindre de får opphold på et annet grunnlag, for eksempel asyl eller familieinnvandring. Etter endelig avslag på en asylsøknad blir de dermed ofte boende på mottak i årevis – uten rett til veiledning og rettshjelp. De fleste ureturnerbare statsløse som NOAS har bistått de siste årene har bodd i Norge i over 10 år. Vi anslår at det kun er noen titalls ureturnerbare statsløse uten oppholdstillatelse i Norge, men disse mangler altså en effektiv mekanismene for å sikre deres rettigheter til opphold i Norge.

Den nye oversikten fra UNHCR bygger bl.a. på deres kartleggingsrapport om statsløses situasjon i Norge fra 2015. NOAS fulgte denne opp med en egen rapport i 2020, som viste at nødvendige regelendringer og tiltak fortsatt ikke var gjennomført, herunder etablering av en særskilt statsløshetsvurderingsprosedyre.

I svarbrevet til et representantforslag av 11. januar 2023 om en ordning for å håndtere bl.a. statsløse, uttrykte justisminister Emilie Mehl at: «det ikke er holdepunkter for å tro at saksbehandlingen i dag ikke er god nok, eller at det er nødvendig å innføre noen egen prosedyre i utlendingsregelverket for å fastslå om noen er statsløse.» NOAS mener at statsråden tar feil.

NOAS mener at Norges regelverk er mangelfullt og uegnet til å håndtere situasjonen til statsløse som verken har en oppholdstillatelse i Norge og heller ikke kan returnere til sitt opprinnelsesland. Etter utlendingsloven § 38 kan en oppholdstillatelse innvilges når det foreligger «sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket». Dette er en kan-bestemmelse, som betyr at bestemmelsen ikke gir et rettskrav på oppholdstillatelse. Bestemmelsen er nærmere regulert i utlendingsforskriften § 8-7, der det presiseres at slik oppholdstillatelse kan innvilges når det foreligger «praktiske hindringer for retur som utlendingen ikke selv rår over». Bestemmelsen forutsetter imidlertid flere materielle og prosessuelle betingelser, som gjør prosedyren ineffektiv, som nærmere oppsummert i kulepunkter her.

I likhet med UNHCR anbefaler NOAS at Norge etablerer en særskilt statsløshetsvurderingsprosedyre, slik at ureturnerbare statsløse identifiseres, gis en oppholdstillatelse og integreres i samfunnet tidlig – istedenfor å havne i en mangeårig limbo-situasjon, slik de risikerer i dag.

Saker i retten

I november 2020 utga NOAS en rapport som følger opp FNs kartlegging, og viser at nødvendige endringer ikke er gjennomført. Fortsatt får statsløse ikke oppfylt sine rettigheter etter FN-konvensjonen om statsløses stilling, selv om det har gått over 60 år siden Norge ratifiserte konvensjonen. 

NOAS har gjennom domstolsprosjektet prøvd flere saker om statsløshet for norsk rett. Rapporten fra november 2020 viser at norsk rettspraksis står i sterk kontrast til FNs anbefalinger. Statsløse må prøve alle mulige måter for å bli registrert som statsborgere av sitt antatte opprinnelsesland, selv om utsiktene for å få et slikt statsborgerskap for mange ikke er reelle. De havner mellom to stoler.

Vurderer ikke konvensjonen

I asylsaker ser NOAS dessverre at utlendingsforvaltningen ofte avviser argumenter om statsløshet, uten en konkret individuell vurderingen i samsvar med konvensjonen av om vedkommende er statsløs. Vi ser eksempler på at forvaltningen legger til grunn at statsløse har rettslig krav på statsborgerskap i et annet land, uten en individuell vurdering av hvordan det aktuelle landets regelverk anvendes i praksis.  

Norsk praksis er her ikke i samsvar med UNHCRs håndbok om beskyttelse av statsløse etter statsløshetskonvensjonen.

Barn som fødes til statsløshet i Norge

Både UNHCR og NOAS har flere ganger minnet norske myndigheter på Norges folkerettslige forpliktelse til å begrense statsløshet. I oktober 2016 instruerte endelig Justis- og beredskapsdepartementet UDI om tolkning av statsborgerloven, for å sikre at barn født til statsløshet i Norge kan få norsk statsborgerskap i tråd med folkeretten. 

Ifølge instruksen har barn født til statsløshet rett til norsk statsborgerskap etter tre års sammenhengende oppholdstid i Norge, selv om verken barnet eller foreldrene har hatt oppholdstillatelse. Det stilles ikke krav om botid dersom en av foreldrene oppfyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse eller dersom en av foreldrene har oppholdt seg i Norge de siste tre årene med oppholdsrett som EØS-borger.