Landprofiler 2024
Forverret situasjon i Tyrkia
Etter det mislykkede kuppforsøket mot president Recep Erdogan i juli 2016, har den tyrkiske presidenten gjennomført storstilte politiske utrenskninger. Det har rammet alle samfunnsområder i Tyrkia. Journalister, advokater, dommere, lærere, opposisjonspolitikere, politi og militært personell har mistet jobben, blitt fengslet, torturert eller på andre måter straffet for påstått eller påvist kontakt med eller deltakelse i Gülen-nettverket. Dette nettverket anklages for å stå bak kuppforsøket.
Hardhendt utrenskning har sammen med fortsatt unntakstilstand bidratt til at det i dag ikke finnes reelt uavhengige medier i Tyrkia og Erdogans utrenskninger har drevet mange tyrkere på flukt til Europa.
Ivaretar ikke flyktningers rettigheter
Tyrkia er det landet i verden som huser flest flyktninger og asylsøkere, hvorav den største gruppen er syrere. På grunn av Tyrkias reservasjon til FNs flyktningkonvensjon, får ikke flyktninger fra land utenfor Europa flyktningstatus og rettighetene som følger av konvensjonen.
Syriske flyktninger i Tyrkia lever under midlertidig beskyttelse, som kan vare evig eller opphøre med umiddelbar virkning dersom myndighetene bestemmer det. Flyktninger fra Syria risikerer ulovlige deportasjoner og retur til forfølgelse (refoulement).
Til tross for den svært krevende situasjonen for flyktninger i Tyrkia, returneres flyktninger fra Hellas til Tyrkia gjennom den såkalte «EU-Tyrkia avtalen» – for å hindre mennesker på flukt å komme til Europa.
Får beskyttelse i Norge
Norske myndigheter ga opphold til nesten alle de tyrkiske asylsøkerne som fikk saken behandlet i 2021, men innvilgelsesprosenten har siden gått ned. I 2023 fikk bare 187 av 531 innvilget asyl.
FLYKTNINGLEIR PÅ GRENSEN MELLOM TYRKIA OG SYRIA. TYRKIA ER DET LANDET I VERDEN SOM HUSER FLEST FLYKTNINGER. FOTO: THOMAS KOCH
Mange tyrkere som søker asyl i Norge oppgir at de frykter forfølgelse fra tyrkiske myndigheter fordi de har en tilknytning til, eller oppfattes av tyrkiske myndigheter å ha en tilknytning til, Gülenbevegelsen. Dersom norske myndigheter tror på disse anførslene og personene risikerer forfølgelse på denne bakgrunn, gis det beskyttelse etter Flyktningkonvensjonen.
Personer som er ansatt i politiet, militæret, rettsvesenet og i diplomatiet, er særlig utsatt for beskyldninger om tilknytning til Gülenbevegelsen. Norske myndigheter mener også at regimekritiske akademikere, journalister og personer med tilknytning til ulovlige kurdiske partier har behov for beskyttelse.