Status på rettsikkerheten til asylsøkere og flyktninger i Norge
Asylsøkeres og flyktningers rettssikkerhet ved klagebehandling i UNE er ikke god nok.
Illustrasjonsfoto: Utlendingsnemnda
Rettshjelp fra NOAS
I 2023 ga NOAS med sine 15 ansatte rettshjelp til over 900 asylsøkere og flyktninger, og besvarte over 4000 henvendelser. Vi gjennomgår alle sakene vi mottar, men går bare videre med saker der vi ser muligheter for å endre et negativt vedtak. En viktig del av vårt arbeid er å realitetsorientere dem som tar kontakt med oss. For mange betyr det at vi kan forklare og bekrefte det vedtaket de har fått. En stor del av disse henvises til vår egen veiledningstjeneste hvor vi veileder mennesker til en frivillig returprosess ut av Norge.
NOAS har stort gjennomslag i rettshjelpen, i 2023 fikk 61 prosent av personene NOAS bistod, positivt svar etter at vi engasjerte oss i saken. For veldig mange er gratis rettshjelp fra NOAS den eneste måten de kan få oppfylt sine rettigheter. Dette sikrer også at Norge etterlever egne og internasjonale forpliktelser.
Antall timer rettshjelp i utlendingssaker er for lite til å sikre grunnleggende rettssikkerhet.
Graverutvalgets utredning fra mars 2017, peker på særlig to svakheter ved rettssikkerheten i dagens klageordning i asylsaker: Mangel på kontradiksjon og mangel på muntlighet.
Asylsaker
I dag gis det kun fem timer gratis rettshjelp (fritt rettsråd) i en vanlig asylsak, dersom Utlendingsdirektoratet (UDI) har fattet avslag i saken. Dette er for lavt til å sikre grunnleggende rettssikkerhet for den enkelte.
I løpet av fem timer skal advokaten sette seg inn i saken, ha samtale med klienten – oftest med tolk, innhente nødvendig informasjon, utrede juridiske og landfaglige problemstillinger, skrive klagen og informere sin klient om utfallet.
4,1 % av sakene til UNE, det vil si 235 saker, ble avgjort i nemndmøter i 2023. De fleste sakene som ble behandlet i nemndmøter var tilbakekallssaker. Deretter fulgte beskyttelse og utvisning. Av de sakene som ble behandlet i nemndmøter ble 57 % omgjort.
I de få sakene der asylsøkeren får møte og forklare seg i nemndmøte i Utlendingsnemnda (UNE), gis det ytterligere fem timer rettshjelp. Selve møtet vil vanligvis ta lengre tid enn fem timer. Det betyr at advokaten i praksis ikke får betalt for forberedende arbeid, som å møte klienten i forkant av nemndmøtet. Det er uholdbart, og kan ha som ytterste konsekvens at flyktninger ikke får den juridiske beskyttelsen de har behov for og rett til.
NOAS støtter Rettshjelpsutvalgets forslag som et minimum. De foreslår at antall timer rettshjelp i en vanlig asylsak økes fra fem til åtte timer. Utvalget foreslår også at advokater betales for faktiske timer brukt i nemndmøter, pluss tre timer til forberedelser.
Rettshjelpsutvalget anbefaling om at antall timer rettshjelp i en vanlig asylsak økes fra fem til åtte timer. Utvalget foreslår også at advokater betales for faktiske timer brukt i nemndmøter, pluss tre timer til forberedelser.
For å sikre og ivareta rettsikkerheten mener NOAS at advokater bør gis betalt for tid som er nødvendig å bruke i utlendingssaker. Alternativt bør antall timer rettshjelp i utlendingssaker økes i tråd med rettshjelpsutvalgets forslag.
Hva er asylintervju?
Asylintervju er et intervju som norske myndigheter gjennomfører etter man søker om asyl. Asylintervjuet skal bidra til å avklare behovet for beskyttelse og har stor betydning for utfallet av asylsøknaden. Formålet med intervjuet er å innhente tilstrekkelig pålitelig informasjon til at Utlendingsdirektoratet (UDI) kan vurdere om søkeren har krav på beskyttelse eller kan gis opphold på humanitært grunnlag.
Tilbakekallssaker
I tilbakekallssaker gis det i dag tre timer gratis rettshjelp etter forhåndsvarsel om tilbakekall, før UDIs vedtak, og én time gratis rettshjelp ved klage på UDIs vedtak. Ved personlig fremmøte i UNE gis et tillegg på fem timer rettshjelp. Det gis ikke rett til gratis advokat med forhåndsvarsel av en tilbakekallsak og i forbindelse med forvaltningsintervjuet.
Det er for lite rettshjelp til å ivareta rettssikkerheten. Saker om tilbakekall er svært krevende, med stor betydning for menneskene det gjelder. Advokaten må sette seg inn i både den underliggende utlendingssaken, eksempelvis en asylsak, og tilbakekallssaken. Tilbakekallssaker inneholder ofte et stort antall dokumenter, eksempelvis rapporter fra sosiale medier, verifiseringsrapporter, og rapporter om pengeoverføringer.
Advokaten må også ha en eller flere samtaler med personen saken gjelder, og i tillegg skrive kommentar til forhåndsvarsel og eventuelt klage på UDIs vedtak.
Utvalget foreslår at antall timer gratis rettshjelp økes til fem ved forhåndsvarsel om tilbakekall, og til tre ved klage på UDIs vedtak om tilbakekall. Utvalget foreslår også at advokaten gis betalt for faktisk medgått tid ved nemndmøte i UNE, og at det i tillegg gis tre timer rettshjelp til forberedelse av møtet.
Utvisningssaker
En utlending som utvises fra Norge, har rett til gratis rettshjelp når personen utvises for brudd på utlendingsloven, for eksempel ved oversittet utreisefrist. Personer som utvises på grunn av brudd på straffeloven, har ikke rett til gratis rettshjelp.
I utvisningssaker gis det tre timer rettshjelp før UDI fatter sitt vedtak. Ved klage til UNE gis et tillegg på én time rettshjelp. Det er sjeldent utlendingen gis mulighet til å møte og forklare seg muntlig for UNE. Men dersom UNE innkaller til nemndmøte med personlig fremmøte, gis et tillegg på fem timer rettshjelp. Antall timer rettshjelp i utvisningssaker er alt for lavt til å ivareta rettssikkerheten. Ofte vil utvisningssaken være knyttet til opprinnelig asylsøknad eller annen type oppholdstillatelse, som advokaten også må sette seg inn i.
Rettshjelpsutvalget foreslår at antall timer rettshjelp økes fra tre til fem timer ved varsel om utvisning, og fra én til tre timer ved klage på UDIs vedtak. NOAS støtter dette som et minimum.
“Til tross for et stort behov for endring av UNE, har politisk handlekraft uteblitt.”