Landprofiler 2024
En væpnet konflikt i 60 år
Colombia har vært i en væpnet konflikt i 60 år og er . Siden 2016-2017 har det vært en økning av colombianske asylsøkere til Europa, og de utgjorde den femte største gruppen i 2023. Andelen som fikk innvilget sin asylsøknad i 2023 var 5-10%. De fleste søker asyl i Spania, som har tatt skritt mot å gi tillatelser til papirløse som har oppholdt seg i landet siden 2021.
I Norge har prosentandelen variert, antakeligvis på grunn av et relativt lavt antall søkere. Det har allikevel vært en betydelig økning de siste årene. Ventetiden for å få vedtak har vært på opptil to år, i noen tilfeller lenger.
Colombia har vært et av landene i Latin-Amerika med størst ulikhet i fordelingen av land og økonomiske ressurser. FARC-geriljaen vokste frem på 1960-tallet og mobiliserte blant annet for jordreformer og omfordeling av rikdom. Myndighetene, gerilja, narkotikakarteller og paramilitære grupper ofte i ledtog med private landeiere, , har kjempet om kontroll over landets lukrative legale og illegale økonomier. De væpnede gruppene utøver sosial, territoriell og strategisk kontroll over større områder med manglende statlig tilstedeværelse, og har stått bak omfattende brudd på menneskerettighetene.
Et av resultatene av fredsforhandlingene i 2016 var at FARC-geriljaen skulle demobiliseres. Maktvakuumet etter FARC førte likevel til at konfliktnivået eskalerte, konflikten ble langt mer uoversiktlig, og til en fremvekst av ulike irregulære væpnede aktører som har tatt kontroll over FARCs tidligere områder.
Det colombianske instituttet for fred og utvikling, Indepaz, skrev i 2022 at 1362 sosiale ledere hadde blitt drept siden fredsavtalen ble undertegnet i 2016. «Sosiale ledere» er et vidt begrep i colombiansk kontekst. Det kan være miljøaktivister som jobber mot gruvedrift, aktivister som har vært aktive i fredsprosessen og jobber for alternativer til kokaproduksjon, eller for urfolks rettigheter i utsatte områder. Flere colombianere som har oppgitt slik aktivitet har fått asyl i Norge. NOAS har sett tilfeller der de ikke har fått det fordi de har avsluttet aktiviteten og ikke mottatt alvorlige reaksjoner i ettertid, eller har bosatt seg i et annet område i Colombia uten å ha mottatt reaksjoner.
I 2021 brøt det ut landsomfattende protester på grunn av en skattereform og myndighetenes håndtering av koka-avlingene. Politiet og militæret brukte våpen og fysisk vold, også seksualisert vold og arrestasjoner. Av de få som har fremmet anmeldelser mot politiet har flere blitt utsatt for alvorlige trusler og andre overgrep i ettertid. Flere som har hatt forbindelser til protestene har fått beskyttelse i Norge.
Alle de væpnede aktørene rekrutterer til sine grupper ved tvang eller «frivillighet». Rekruttering av mindreårige økte etter fredsavtalen, og ytterligere etter Covid 19 som følge av forverringen av den humanitære situasjonen, og gruppenes økte spillerom. Tvangsrekruttering er den vanligste grunnen til at familier fordrives internt i landet. De fleste ender opp i slumområder i store byer der kriminelle grupper befinner seg. Noen grupper, særlig paramilitære, har nettverk i hele landet som gjør at personer kan gjenfinnes.
Flere asylsøkere fra Colombia har oppgitt at de har mottatt trusler og har måttet flykte til et annet i Colombia, der de har fortsatt å motta trusler. I tilfellene der forvaltningen har ment at det har vært troverdig at personen har mottatt trusler, men at det ikke har fortsatt når personen har bosatt seg i et annet område, har de blitt henvist dit.
Når det kommer til myndighetsbeskyttelse, så har colombianske myndigheter et beskyttelsesprogram for personer som er utsatt for risiko i kraft av sitt arbeid. Flere organisasjoner mener imidlertid at det ikke fungerer og kan sette den utsatte i større fare enn tidligere.
Politiet har manglende tillit i befolkningen og er kjent for å være korrupte, opptre brutalt og selv stå bak alvorlige overgrep. Allianser mellom ulike samfunnsaktører, politiet og militæret kan bety at å anmelde politiet selv er umulig. I noen områder der kriminelle grupperinger har stor innflytelse og kontroll, er politiet i praksis fraværende. NOAS har sett tilfeller der