Landprofiler 2022
Etter Russland angrep Ukraina 24. februar 2022, har mange barn og voksne blitt tvunget på flukt. Over 8 millioner ukrainske flyktninger er registrert i europeiske land. Innen utgangen av mars 2023, har over 40 000 av dem kommet til Norge, og mange er kvinner og barn.
Kollektiv beskyttelse
Vanligvis vurderes asylsøkeres beskyttelsesbehov individuelt. Regjeringen besluttet å gi flyktninger fra Ukraina midlertidig beskyttelse, det vil si beskyttelse til en hel gruppe, etter noen enkle kriterier EU allerede hadde innført. NOAS støttet dette. En slik ordning forenkler og effektiviserer saksbehandlingen, og er hensiktsmessig å bruke ovenfor større grupper som åpenbart har et beskyttelsesbehov.
Ordningen som ble innført med kollektiv beskyttelse, omfattet ukrainske statsborgere som har flyktet fra Ukraina etter 24. februar 2022, i tillegg til tredjelandsborgere og statsløse som har hatt beskyttelse der. Tredjelandsborgere som er nær familie til disse gruppene omfattes også. Regjeringen utvidet deretter ordningen til å inkludere ukrainere som hadde lovlig opphold i Norge da invasjonen startet, for eksempel for å jobbe eller studere.
Kollektiv beskyttelse er regulert i utlendingsloven § 34. Oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen gis for ett år av gangen, og kan fornyes i inntil tre år. Tillatelsen gir ikke i seg selv grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men ordinær oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent oppholdstillatelse kan gis etter tre år hvis behovet for beskyttelse er det samme. Personer med slik tillatelse har rett til familiegjenforening.
I januar 2023 videreførte regjeringen ordningen med kollektiv beskyttelse, og personer som har fått kollektiv beskyttelse får nå tillatelsen forlenget automatisk.
Rask saksbehandling og bosetting
Kollektiv beskyttelse gir grunnlag for rask saksbehandling, og en del ukrainere blir nå registrert av politiet og får vedtak om beskyttelse av Utlendingsdirektoratet (UDI) etter kun noen dager i Norge.
NOAS mente overføring av ukrainske flyktninger fra asylmottak til en kommune i starten gikk for sent, selv om kommunene la raskt til rette for bosetting. Tre måneder etter krigsutbruddet i Ukraina hadde nærmere 14 000 fått kollektiv beskyttelse i Norge, men kun omkring 3 600 var bosatt i en kommune.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har imidlertid tatt grep for å økte takten på bosettingen, og ventetiden fra innvilgelsen av oppholdstillatelse til bosetting i en kommune har gått kraftig ned. Kommunene har vist en stor innsatsvilje i møte med de ukrainske flyktningene, og rekordmange ble bosatt over hele landet i 2022.
Fremover mener NOAS at personkretsen for kollektiv beskyttelse bør utvides til å inkludere visse grupper som i dag faller utenfor. Vi mener alle ukrainere som nå ikke fyller vilkårene for kollektiv beskyttelse, og som heller ikke kan henvises til å ta opphold i andre land, bør gis kollektiv beskyttelse. De kan ikke returnere til Ukraina, og det er derfor rimelig at de gis kollektiv beskyttelse i stedet for individuell behandling.
Vi mener også visse grupper som etter regelverket kan henvises til et annet land, av humanitære hensyn bør gis kollektiv beskyttelse i Norge. Dette gjelder særlig nære familiemedlemmer av personer som har rett til opphold i Norge, som foreldre, voksne barn og søsken.
79 prosent av de ukrainske flyktningene som kom til Norge i 2022 var kvinner og barn.
Økte stønader i mottak
Mange ukrainere har bodd i akuttmottak, der en voksen fikk under 15 kroner dagen, som skulle dekke klær, transport, telefon, hygieneartikler og andre nødvendigheter. Den lave stønaden gjorde det vanskelig for mange å dekke grunnleggende behov, og ukrainske flyktninger har gått til Fattighuset for å få nok mat. Flere ukrainere har tatt opp forbrukslån fra ukrainske banker, blant annet for å dekke grunnleggende behov som mat og medisiner.
Det er derfor en svært god nyhet at stønadene i mottak økes med 50 prosent i 2023, etter budsjettforhandlinger mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringen. Selv om situasjonen i mottak fortsatt vil være krevende, kommer økningen veldig godt med for barn og voksne i en vanskelig livssituasjon som har lite fra før.
Positive erfaringer og nye utfordringer
En forskningsrapport fra OsloMet viser at ukrainere generelt er fornøyde med behandlingen i Norge. På en skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig) ga flyktningene en skår på 4,4 da de evaluerte hvordan de har blitt mottatt. Flyktningene har generelt positive erfaringer med offentlige aktører, som mottak, politi, skoler, barnehager og helsetjenester.
Samme rapport viser også at ikke alt har fungert optimalt. Mange ukrainere har funnet det vanskelig å få tilgang på korrekt informasjon. Her er det stadig rom for forbedringer fra myndigheter og andre aktørers side. NOAS tilbyr informasjon til ukrainske flyktninger blant annet gjennom en egen nettside.
Ankomstene fra Ukraina er fortsatt høye, og den ustabile situasjonen i Ukraina gjør at de kan øke fremover. Sammenlignet med tidligere, har færre av flyktningene som kommer nå familie og venner i Norge å støtte seg på. Det skaper utfordringer, og et spesielt behov for god ivaretakelse av sårbare individer.