Rikets tilstand

RIKETS TILSTAND PÅ ASYLFELTET 2018
Rikets tilstand på asylfeltet er en årlig statusrapport om Norges behandling av asylsøkere, laget av NOAS - Norsk organisasjon for asylsøkere

Du leser nå Rikets tilstand på asylfeltet fra 2018

VIKTIGE ASYLPOLITISKE TEMA I 2018:

De tre siste årene har det kommet rekordlavt antall asylsøkere til Norge. Stengte grenser i Europa gjør at færre asylsøkere kommer seg hit, selv om stadig flere mennesker er på flukt i verden.

Etter en økning i asylankomster i 2015, fulgte kraftige innstramninger i asylpolitikk- og praksis – som utfordrer Norges internasjonale forpliktelser. Det er i strid med FNs flyktningkonvensjon at Norge fjernet rimelighetsvilkåret ved henvisning til internflukt i asylsaker. Norske myndigheter bryter flyktningkonvensjonen og menneskerettighetene ved å hindre tilgang til en rettssikker asylprosedyre for mennesker på flukt, hvis de kommer fra Russland til Norge over Storskog. Norsk praksis for opphør av flyktningstatus ved bedring av sikkerhetssituasjonen i hjemlandet, er også i strid med flyktningkonvensjonen. Asylsøkere får fortsatt ikke en tilstrekkelig rettssikker klagebehandling av asylsaken.

På enkelte områder har vi sett positiv utvikling i 2018. Barnefamilier interneres ikke lengre på Trandum utlendingsinternat, men på et mer familievennlig interneringssted. Etter ekstra bevilgninger til barnefaglig kompetanse i statsbudsjettet, har Utlendingsdirektoratet (UDI), Utlendingsnemnda (UNE) og Politiets utlendingsenhet (PU) samarbeidet om prosjektet Barn i asylkjeden A-Å – som blant annet har resultert i en nettside for barn som søker asyl i Norge. Politiets utlendingsenhet har utarbeidet en veileder, med mål om å gjøre tvangsreturer av barn mer skånsomt. Det er gjennomført et pilotprosjekt for identifisering av sårbare asylsøkere på Ankomstsenter Østfold. Til tross for dissens fra Fremskrittspartiet, sluttet Norge seg til FNs migrasjonsavtale i desember 2018.

Selv om det har vært positiv utvikling på enkelte områder, er asylsøkere ikke sikret en tilstrekkelig rettssikker behandling i Norge. På denne nettsiden kan du lese mer om de største utfordringene NOAS har sett i regelverk og praksis på asylfeltet i 2018.

STENGTE GRENSER

Europas “løsning” for å håndtere asylankomster er å stenge grenser.

RETTSSIKKERHET I UNE

Asylsøkeres rettssikkerhet er ikke god nok. I 2018 fikk bare 8 prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for Utlendingsnemnda.

BARN ALENE PÅ FLUKT

Barn som flyktet alene opplever brudd på FNs flyktningkonvensjon i Norge.

OPPHØR AV FLYKTNINGSTATUS

Norges bruk av opphør er i strid med FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene.

STORSKOG

Det er tilnærmet umulig for flyktninger å søke beskyttelse ved den norsk-russiske grensen ved Storskog.

ASYLSAKER I DOMSTOLEN

Kraftige innstramninger i asylregelverk- og praksis og mangelfull rettssikkerhet i Utlendingsnemnda, øker behovet for å prøve asylsaker i retten.

SITUASJONEN I MOTTAK

Beboere i asylmottak lever i fattigdom og matusikkerhet, og barn på flukt sikres ikke tilstrekkelig omsorg.

KVOTEFLYKTNINGER OG RELOKALISERTE ASYLSØKERE

I 2018 mottok Norge 2120 kvoteflyktninger gjennom FN, men ingen relokaliserte asylsøkere fra overbelastede land i Sør-Europa.

RETUR

Assistert retur er langt billigere og mer verdig enn tvangsretur. Likevel har satsing på assistert retur uteblitt.

LANDPROFILER

Utfordringer i Norges behandling av asylsaker fra enkeltland.

LANDPROFILER