Landprofiler 2024
Afghanistan ble i Global Peace Index 2023 kåret som verdens minst fredelige land for sjette året på rad. I 2024 ble denne posisjonen overtatt av Sør-Sudan, Sudan og Jemen. Konflikt og utrygghet over mange år har ført til et stort antall internt fordrevne, i tillegg til at mange har flyktet ut av landet.
Talibans maktovertakelse
15. august 2021 tok Taliban over kontrollen over hele Afghanistan. Talibans maktovertakelse medførte videre at en allerede vanskelig humanitær situasjon ble forverret. I 2023 hadde to av tre afghanere behov for humanitær bistand, og det er ingenting som tyder på at Taliban kommer til å prioritere velferd og tjenester for befolkningen i tiden som kommer.
Kvinners rettigheter
For mange afghanere har menneskerettighetssituasjonen blitt verre etter at Taliban kom til makten. Dette rammer særlig afghanske jenter og kvinner. Taliban har begrenset jenters tilgang til grunnskoleutdanning, nekter kvinner å studere ved universiteter, og har innført krav om at kvinner må dekke til ansiktet i det offentlige rom.
KVINNERS SITUASJON ER YTTERLIGERE FORVERRET ETTER TALIBANS MAKTOVERTAKELSE. BLANT ANNET UTELUKKES KVINNER FRA STORE DELER AV ARBEIDSLIVET, OG DE MÅ BRUKE BURKA UTENFOR HJEMMET. FOTO: LIZETTE POTGIETER
“Taliban har begrenset jenters tilgang til grunnskoleutdanning, nekter kvinner å studere ved universiteter, og har innført krav om at kvinner må dekke til ansiktet i det offentlige rom.”
Kvinner har ikke lenger lov til å jobbe i bistandsorganisasjoner i Afghanistan, som hindrer organisasjonene i å nå barn og voksne i nød.
Kvinner har blitt nektet helsehjelp fordi de ankommer helsesentre uten mannlig ledsager, det samme har syke barn som kommer med kvinner uten mannlig ledsager. Kvinners bevegelsesfrihet har også blitt begrenset ved at de ikke kan fly uten mannlig ledsager, og heller ikke lenger får førerkort.
Det har vært en kraftig økning i antall tvangs- og barneekteskap. Det er grunnet fattigdom og en forverret humanitær og økonomisk situasjon, i kombinasjon med mangel på andre muligheter for jenter som en konsekvens av begrensningene i kvinners rettigheter.
Returer
I juli 2021 utsatte UDI og UNE plikten til å returnere til Afghanistan. Det kom etter eskalering i konflikten mellom Taliban og afghanske myndigheter, og bakgrunnen for returstoppen var usikkerhet om den videre sikkerhetsutviklingen i landet.
Suspensjon av utreiseplikten ble opphevet 1. mars 2022, og UNE gjenopptok behandlingen av Afghanistan-saker. NOAS mente returstoppen ble opphevet for tidlig, og at det fortsatt var stor usikkerhet om Talibans styre og hvordan menneskerettighetssituasjonen ville utvikle seg.
I rettshjelpsarbeidet ser NOAS vedtak som innebærer retur til Afghanistan. Vi ser positive vedtak i saker til kvinner og barn, men mange negative vedtak i saker til menn. Vi ser avslag til menn som er ekstra utsatt fordi de tilhører den etniske gruppen hazara, og til personer som kan være ekstra utsatt ved retur fordi de har vært lenge utenfor Afghanistan og kan anses som vestliggjorte. Vi ser også avslag i saker til personer som kom til Norge som barn.
Talibans brutalitet og uforutsigbarhet, utviklingen i menneskerettighetssituasjonen og fraværet av rettssikkerhet, tilsier at det på nåværende tidspunkt ikke bør fattes vedtak som innebærer retur til Afghanistan. Dette er i tråd med anbefaling fra FNs høykommissær for flyktninger fra februar 2023.