Asylsaker i domstolen
Mulighet for rettslig prøving av asylsaker er viktig for rettssikkerheten. I NOAS’ domstolsprosjekt vinner vi fram 55 prosent av sakene.
NORGES HØYESTERETT. FOTO: SHUTTERSTOCK
Økt behov for domstolsprøving av asylsaker
Norge har siden 2015 innført kraftige innstramninger i asylregelverk- og praksis. Noen av innstramningene utfordrer internasjonale forpliktelser, og enkelte av innstramningstiltakene innebærer klare brudd med FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene. Til tross for advarsler fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), NOAS og andre aktører, har Stortinget vedtatt og videreført innstramninger i strid med folkeretten.
Når Storting og regjering ikke lytter til faglige og juridiske argumenter fra FN, som har et særlig mandat for å tolke Flyktningkonvensjonen, øker behovet for domstolsprøving.
Mangelfull rettssikkerhet i Utlendingsnemndas (UNEs) klagebehandling av asylsaker forsterker behovet for domstolsprøving. I 2022 tapte UNE 24 av 53 saker der det forelå en rettskraftig avgjørelse, som utgjør tap i 45 prosent av sakene.
Få asylsøkere får prøve saken i retten
Det truer rettssikkerheten at asylsøkere kun helt unntaksvis gis fri sakførsel i forbindelse med domstolsprøving av asylsaken. De aller fleste asylsøkere har derfor ingen reell mulighet til å få saken prøvd for retten.
Rettshjelpsutvalget foreslår at det bevilges fire millioner kroner for å sikre at det føres flere prinsipielle saker for retten , og at «én eller flere organisasjoner som jobber på utlendingsfeltet, for eksempel NOAS, gis øremerket støtte til å føre prinsipielle utlendingssaker for domstolene».
NOAS’ domstolsprosjekt
I 2015 etablerte NOAS et domstolsprosjekt i samarbeid med flere advokatfirmaer, for å prøve utvalgte, prinsipielle asylsaker for retten. Sakene velges ut blant sakene NOAS mottar i rettshjelpsarbeidet. Advokatfirmaene jobber i utgangspunktet gratis, og får kun betalt dersom saken vinnes.
Siden oppstart av prosjektet har vi registrert endelig avgjørelse i 74 saker: det endte med tap i 33 saker (45 prosent), mens vi vant frem i 41 saker (55 prosent), enten i retten eller i UNE etter at varsel/stevning ble sendt.
Sakene som prøves reiser ulike juridiske og landfaglige problemstillinger. I mai 2022 vant for eksempel prosjektet fram i Borgarting lagmannsrett i en sak om den såkalte eksklusjonsbestemmelsen i utlendingsloven. En flyktning kan ifølge bestemmelsen unntas retten til flyktningstatus, blant annet om han/hun «har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse utenfor Norges grenser», før ankomst til Norge.

DOMSTOLSPROSJEKTET HAR VUNNET FREM I 63 PROSENT AV SAKENE TATT TIL RETTEN SIDEN STARTEN AV PROSJEKTET. FOTO: SHUTTERSTOCK
Saken gjaldt et medlem i det kurdiske partiet KDPI, som i forbindelse med et oppdrag for partiet med andre partimedlemmer (Tashkilat team) ble beskutt av iranske soldater og skjøt tilbake i forsvar.
Selv om klageren var på et politisk oppdrag, definerte UDI og UNE hendelsen som en ikke-politisk forbrytelse. UNE mente det ikke var en nær og direkte sammenheng mellom skytingen og politiske motiv, og at drap eller forsøk på drap uansett aldri er en legitim politisk handling.
Lagmannsretten konkluderte at forvaltningens vurdering var feil, og uttaler i dommen at man ikke kan legge til grunn at et drapsforsøk alltid vil oppfylle lovens krav om en «ikke-politisk» forbrytelse. Retten slår også fast at det ikke er omstridt at KDPI kjemper for legitime og demokratiske verdier, og at det er på det rene at formålet med oppdraget Tashkilat-teamet dro på var rent politisk.
Lagmannsretten mener forbindelsen mellom forbrytelsen og det politiske motivet ikke er brutt ved at handlingen for eksempel hadde påregnelig tap av tilfeldige menneskeliv, og at det etter en samlet vurdering «er tilstrekkelig sammenheng mellom det politiske formålet, som var i samsvar med menneskerettslige prinsipper, og forbrytelsen».
Det ble også sett hen til at iranske myndigheter har forbudt all form for kurdisk politisk aktivitet i Iran, og at brudd på forbudet kan gi streng straff.
Lagmannsrettens beslutning var derfor at det ikke er grunnlag for eksklusjon fra flyktningstatus, og forvaltningens vedtak ble kjent ugyldig
Dommen er viktig, og har betydning for flere som har blitt rammet av en uriktig praksis i utlendingsforvaltningen de siste årene. Sakene omhandler flyktninger som har et behov for beskyttelse, men som på uriktig grunnlag har blitt ekskludert fra flyktningstatus.
Domstolsprosjektet har tidligere vunnet frem og fått endret praksis ovenfor iranske kurdiske pershmerga, som først ble nektet flyktningstatus i Norge fordi de hadde beskyttet kurdiske landområder i Irak og Yezidier mot IS. UNE omgjorde vedtakene etter stevning, før saken kom opp i domstolen. UNE konkluderte, stikk i strid med tidligere vedtak, at personenes formål med å delta i kampene mot IS må anses som reelt, legitimt, og i tråd med generelle menneskerettigheter.
“Rettshjelpsutvalget foreslår at det bevilges fire millioner kroner for å sikre at det føres flere prinsipielle saker for retten”