Landprofiler 2022

Ustabil sikkerhetssituasjon uten løsning i sikte 

Sikkerhetssituasjonen i Gaza bærer preg av en manglende løsning på de strukturelle årsakene til konflikten. Dette gjør at sikkerhetssituasjonen forblir svært ustabil og krigshandlinger blusser opp regelmessig. Siden Hamas sin maktovertagelse i Gaza i 2007 har det vær fem kriger med Israel, den siste store i mai 2021 og to av kortere varighet i august 2022 og i mai 2023. Mellom krigene har det også vært flere militære konfrontasjoner og høy spenning. 

Gaza er av de tettest befolkede områdene i verden og er på størrelse med Mjøsa. De gjentakende syklusene med vold rammer derfor sivilbefolkningen hardt, med en høy andel drepte og skadde sivile når krigshandlingene først oppstår. Den strenge grensekontrollen gjør også at sivile ikke kan søke tilflukt på en effektiv måte for å unnslippe krigshandlingene. 

Situasjonen i Gaza må forstås i sammenheng med det som skjer på Vestbredden. Fjoråret var det dødeligste der siden 2005, og flere væpnede palestinske militser har vokst frem. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og andre sivilsamfunnsaktører mener at palestinere som lever under okkupasjon blir utsatt for kollektiv avstraffelse, og at situasjonen er forverret i den grad at terskelen for apartheid er nådd. Siden høyre-koalisjonen til Benjamin Netanyahu kom sammen i desember, frykter flere at situasjonen i de palestinske områdene kan tilspisse seg ytterligere.

Forverret humanitær situasjon 

FN har i lengre tid advart om at Gaza ville bli «ulevelig» og at den humanitære krisen er «uten sidestykke». Jevnlige krigshandlinger medfører massive skader på boliger, infrastruktur og basistjenester, og den israelsk-egyptiske blokaden setter sterke restriksjoner på import av materialer til gjenoppbygging, medisinske og humanitære nødvendigheter, og persontrafikk. Samtidig forverres situasjonen av den interne palestinske splittelsen.  

Fjoråret var igjen preget av konflikt, økonomisk stagnasjon, økning i mat- og bensinpriser på grunn av krigen i Ukraina, og etterdønningene av Covid 19-pandemien.  

FN sier at 80 prosent av befolkningen er avhengige av internasjonal bistand og at 40 prosent av registrerte flyktninger lever i dyp fattigdom. UNOCHA skrev at arbeidsledigheten på 46.6 prosent i 2022 var blant den høyeste i verden, og andelen som lever i matusikkerhet var ifølge Verdens matvareprogram (WFP) på 75 prosent. Bidragene til UNRWA har stagnert det siste tiåret, og finansieringen er uforutsigbar blant annet på grunn av skifter i de politiske prioriteringene til donorland. 

Helsesektoren er også sterkt preget av en langvarig krisesituasjon. Om lag 97 prosent av grunnvannet er uegnet for menneskelig konsum, og mangelen på elektrisitetsforsyning fører til livstruende situasjoner. Kapasitetsutfordringene forverres av vansker knyttet til finansiering, reduksjon i legedekningen og sterk befolkningsvekst. Det er også kronisk mangel på essensielle medisiner ved de offentlige sykehusene. De mange rundene med krigføring og et liv i fattigdom har slitt på befolkningens psykiske helse. Ifølge UNICEF hadde 1 av 3 barn behov for traumebehandling allerede før krigen i mai 2021.  

Ikke beskyttelse eller opphold på generelt grunnlag

Norske myndigheter har ikke gitt beskyttelse på bakgrunn av den generelle sikkerhetssituasjonen alene siden det generelle vernet mot retur ble opphevet i 2009, etter den andre intifadaen og krigen i 2008-2009.

NOAS har ikke sett at den forverrede humanitære situasjonen alene gir oppholdstillatelse. NOAS’ erfaring er at opphold på humanitært grunnlag har blitt gitt til personer med alvorlige helseproblemer som trenger behandling eller oppfølging som ikke er tilgjengelig i Gaza.

Opposisjonell aktivitet kan utløse reaksjoner fra Hamas og andre ikke-statlige aktører som gir et beskyttelsesbehov. Palestinere har over lang tid blitt presset av israelske myndigheter til å fungere som informanter, noe Hamas har svart på med strenge straffer, inkludert henrettelser, for å avskrekke. Såkalt kollaboratørvirksomhet vil kunne medføre reaksjoner som gir grunnlag for beskyttelse, avhengig av alvorlighetsgraden i interaksjonen med israelerne. 

Kvinner som risikerer å bli utsatt for såkalt æresrelatert vold av familiemedlemmer eller andre, kan gis beskyttelse dersom slike forhold er sannsynliggjort.  

Anbefaler returstans

UNHCR anbefaler å stanse tvangsreturer til Gaza og kom med en oppdatert vurdering av dette i mars 2022. Anbefalingen kom på bakgrunn av et mangfold av kriser etter gjentatte utbrudd av krigshandlinger, alvorlige anklager om brudd på internasjonal humanitærrett og de internasjonale menneskerettighetene, og en forverret humanitær situasjon. 

Utlendingsnemnda har i visse perioder opphevet plikten til å forlate Norge for de med endelig avslag, sist i juni 2021 til januar 2022. Personer fra Gaza har siden da hatt utreiseplikt.

Politiets utlendingsenhet (PU) foretok ingen tvangsreturer i 2022, men etter opphevelsen av suspensjonen av utreiseplikt til Gaza i januar 2022, er det heller ingen ny returstans.