Landprofiler 2017
Ustabil sikkerhetssituasjon
Sikkerhetssituasjonen i Irak er vanskelig, først og fremst på grunn av IS og voldshandlinger mellom shia- og sunni-muslimer. IS, som er sunni-muslimske ekstremister, har kontroll over en del områder nord i landet, i og rundt den kurdiske regionen, og de er også til stede i det såkalte Bagdad-beltet.
I Bagdad gjennomfører sjia-militser mange angrep på sunni-arabere, og den sekteriske volden er økende. Mange irakere som hadde flyktet til Bagdad fra andre utrygge deler av landet, reiser nå tilbake til utrygge provinser fordi sikkerhetssituasjonen i hovedstaden nå er enda verre.
Les mer fra FNs høykommissær for flyktninger om sikkerhetssituasjonen i Irak generelt og Bagdad spesielt.
Mange får avslag
De vanligste problemstillingene i sakene NOAS mottar, gjelder sunnimuslimske arabere som frykter angrep fra shia-militser. Mange av dem er fra Bagdad, og en del er offentlig ansatte som mener de risikerer overgrep på grunn av sin tilknytning til irakiske myndigheter. Disse asylsøkerne får ofte avslag fordi norske myndigheter mener at angrep de har vært utsatt for, var tilfeldige og ikke hadde sammenheng med deres posisjon eller handlinger. Mange har fått avslag, til tross for at mange har opplevd alvorlige angrep, og at sikkerhetssituasjonen i Bagdad er svært ustabil. I februar 2017 endret UDI praksis i Irak-saker, og NOAS engasjerer seg nå i de fleste av disse sakene som tidligere har fått avslag.
Henvises til internflukt
NOAS har i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) engasjert seg i flere saker som gjelder internflukt. Internflukt innebærer at asylsøkere som risikerer forfølgelse på hjemstedet, likevel får avslag og henvises til en annen og tryggere del av hjemlandet. Flere saker gjelder sunni-arabere fra IS-kontrollerte områder som har blitt henvist til internflukt i Bagdad. I 2017 har NOAS begynt å få gjennomslag i disse sakene.
Mange kristne, yezidier og kurdere henvises til internflukt i de kurdiske områdene i Nord-Irak. Norsk asylpraksis overfor irakere påvirkes av at Norge ikke lenger gjør noen vurdering av om det er rimelig å henvise asylsøkerne til internfluktområdet. Endringen innebærer at flere av de mest sårbare asylsøkerne nå får avslag. Ikke minst vil flere yezidier, som opplever store problemer med å etablere seg i kurdiske områder, berøres.
Opposisjonelle
Mange iranske asylsøkere frykter også reaksjoner på grunn av ulovlig politisk aktivitet. NOAS involverer seg i sakene til en del iranere som ikke blir trodd på at de har deltatt i kurdisk politisk opposisjonsaktivitet i hjemlandet. Noen frykter også reaksjoner på grunn av politisk aktivitet i Norge, blant annet politiske ytringer på internett. Norske myndigheter mener det bare er politisk aktive personer med en særdeles aktiv eller synlig profil som vil anses som en trussel og som derfor risikerer alvorlige overgrep fra iranske myndigheter ved retur.
Se også omtale av statsløse asylsøkere med iransk bakgrunn under landprofilen «statsløse». Disse personene vil ofte være registrert som iranske borgere.