Landprofiler 2021
Afghanistan er kåret til verdens minst fredelige land. Konflikt og utrygghet driver mennesker på flukt, og den svært alvorlige situasjonen i Afghanistan har ført til at mange har forlatt landet.
FN dokumenterte nærmere 9.000 sivile skadde eller drepte i Afghanistan i 2020, som resultat av væpnet konflikt. Kabul var provinsen med høyest antall sivile skadde og drepte. Barn er særlig utsatt i konflikten, og 30 prosent av de skadde og drepte i 2020 var barn.
Selv om det kommer få afghanske asylsøkere til Norge, er det fortsatt mange som flykter fra Afghanistan. Afghanistan har også et stort antall internt fordrevne.
Afghanske myndigheter og Taliban gjenopptok fredsforhandlingene i januar 2021. Fredsforhandlerne står foran store utfordringer og mye arbeid gjenstår, men forhandlingene gir også grunnlag for noe håp om forbedring av sikkerhetssituasjonen.
Internflukt i strid med Flyktningkonvensjonen
I august 2018 kom FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) med nye retningslinjer for behandlingen av asylsøknader til personer fra Afghanistan. UNHCR var særlig bekymret for sikkerhetssituasjonen i Kabul, der FN hadde dokumentert det høyeste antallet sivile skadde og drepte i landet. Ifølge UNHCR risikerte sivile som deltok i daglige økonomiske og sosiale aktiviteter i Kabul, å bli rammet av den vilkårlige voldsutøvelsen i byen.
Henvisning til internflukt betyr at personer som vil være i fare ved retur til hjemstedet, gis avslag på søknaden om beskyttelse og henvises til et annet sted i hjemlandet som anses som trygt. UNHCR konkluderte i sine retningslinjer fra 2018 med at internflukt til Kabul på generelt grunnlag ikke lenger er mulig på grunn av sikkerhets-, menneskerettighets- og humanitære situasjonen. Retningslinjene gjelder fortsatt.
“Afghanistan er kåret til verdens minst fredelige land.”
Med utgangspunkt i UNHCRs endrede retningslinjer, instruerte Justis- og beredskapsdepartementet Utlendingsdirektoratet i desember 2018 om å være mer varsomme med å henvise asylsøkere til internflukt til Kabul. Internflukt til Kabul kan ifølge instruksen fra departementet imidlertid fortsatt brukes for enkelte grupper asylsøkere, og praksis er derfor i strid med UNHCRs retningslinjer.
Dersom UDI mener at Kabul ikke er et trygt internfluktområde, vil det vurderes om det finnes et annet trygt og tilgjengelig område i Afghanistan det kan henvises til, eksempelvis Herat eller Mazar-e Sharif.
Etter at rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen ble fjernet som et innstramningstiltak i asylpolitikken i 2016, henviser Norge til internflukt selv i saker der det er urimelig. Det er i strid med FNs flyktningkonvensjon ikke å ha et rimelighetsvilkår når internflukt vurderes i asylsaker (les hvorfor her). Fjerningen av rimelighetsvilkåret har særlig rammet barn alene på flukt og andre sårbare grupper.
Alle andre EU/EØS-land, samt Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand, vurderer rimeligheten av å henvise noen til internflukt.
Internflukt er et sentralt tema i saken til Farida, jenta som mistet flyktningstatus og oppholdstillatelse etter henvisning til internflukt til Kabul. NOAS og UNHCR har vært partshjelp i rettssaken. Høyesterett legger i dommen fra februar 2021 ikke avgjørende vekt på UNHCRs tolkning av Flyktningkonvensjonen hva gjelder internflukt, og åpner for at internflukt kan brukes ved opphør av flyktningstatus.
Streng bruk av landinformasjon
NOAS ser i rettshjelpsarbeidet at norske myndigheter bruker landinformasjon strengt i Afghanistan-saker. Eksempelvis blir enkelte kvinner som oppgir frykt for æresrelatert forfølgelse ved retur på grunn av utenomekteskapelig forhold eller flukt fra tvangsekteskap, ikke trodd av utlendingsmyndighetene. Myndighetene viser da blant annet til at slike brudd mot tradisjoner og normer innebærer stor risiko i Afghanistan, og derfor anses som usannsynlige. NOAS mener landinformasjon om situasjonen for kvinner i Afghanistan i flere tilfeller brukes for strengt og i for liten grad tar hensyn til individuelle forhold. At visse handlinger sanksjoneres strengt, betyr ikke at de ikke forekommer.
NOAS erfarer også at det i Afghanistan-saker er en svært høy terskel for å få opphold på humanitært grunnlag. Vi ser saker med alvorlig psykisk syke personer som ikke vil klare seg selv ved retur, men som allikevel ikke gis oppholdstillatelse. Den sterkt svekkede sikkerhetssituasjonen gjør det enda vanskeligere for de syke ved retur. Psykisk syke har et svært begrenset behandlingstilbud, og kunnskapen om psykisk helse er lav blant helsepersonell i Afghanistan.
UNE omgjør en del saker
I 2020 endret klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE) et negativt vedtak og ga en oppholdstillatelse i 20 % av Afghanistan-sakene. Det er noe høyere enn gjennomsnittet i alle asylsaker (16 %). Årsaken er ifølge UNE vanligvis nye opplysninger i saken, for eksempel om konvertering eller familiesituasjonen.
Mange får begrenset oppholdstillatelse
Av 57 afghanske asylsøkere som kom til Norge i 2020, var 29 enslige mindreårige. Fem barn kom med familie. Mange barn og unge fra Afghanistan får oppholdstillatelse som er begrenset, fordi de ikke har fremlagt pass. Oppholdstillatelsen er på humanitært grunnlag, men danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening. Tillatelsen gis for ett år om gangen, med mulighet til å søke om fornyelse. Begrensede tillatelser hindrer samfunnsdeltakelse, og fører til usikkerhet, frykt og svekket psykisk helse.
Forsidefoto: Alex Reynolds/Shutterstock