Konsekvenser av koronapandemien
Koronapandemien har ført til ytterligere reduserte asylankomster, forsinket uttak av kvoteflyktninger, og færre returer til hjemlandet etter avslag.
FOTO: SHUTTERSTOCK
Rekordlave asylankomster og færre kvoteflyktninger
I 2020 kom det under 1400 asylsøkere til Norge. Europas stengte grenser har ført til rekordlave ankomster de siste årene, og koronapandemien har bidratt til ytterligere reduksjon. I januar og februar ble det registrert over 40 asylsøkere i snitt per uke, mens under ti asylsøkere ble registrert i uken i april og mai. I slutten av 2020 rapporterte UDI at det for første gang siden 1997 bodde under to tusen beboere i asylmottak.
Stortinget bestemte at 3000 kvoteflyktninger skulle komme til Norge i 2020. På grunn av pandemien kom kun omkring halvparten av dette antallet flyktninger til Norge i løpet av året.
Endringer i regelverk og rutiner
Innreiserestriksjoner har blitt innført for en rekke grupper under pandemien. Mennesker som søker beskyttelse, har i tråd med menneskerettighetene beholdt retten til innreise.
Asylsøkere blir etter innreise satt i karantene i Nasjonalt ankomstsenter eller i transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere på Mysebu, og testes for covid-19. I tillegg til egen karantenesone, er teltsalen i senteret delt opp for å etablere kohorter. Personer med symptomer på covid-19 og personer med eventuell påvist covid-19 og deres nærkontakter, plasseres i isolasjonsrom eller i isolat i midlertidige boenheter i vogner utenfor ankomstsenteret.
UDI har utvidet antall plasser i ordinære asylmottak for å gi bedre plass til beboere, som oftest må dele rom, og forebygge smitte. Med unntak av et større utbrudd på asylmottaket i Vinstra, har det ifølge UDI vært lite smittespredning på mottak.
Forsinket saksbehandling
Under nedstengningen i mars 2020, stoppet UDI asylintervjuer en periode. Intervjuene ble deretter gjenopptatt via Skype/Teams. UDI gjennomfører fortsatt asylintervjuer digitalt, for å unngå reising og økt smitterisiko ved kontakt både for søkere, ansatte og tolker. Begrensninger i hvor mange intervjuer som kan gjennomføres samtidig, har ført til lengre saksbehandlingstid for mange saker i UDI.
Klagesaksbehandlingen i UNE har i mindre grad blitt påvirket, siden de langt fleste saker avgjøres uten personlig fremmøte. Det er også innført mulighet til å avholde nemndmøter i UNE som digitale møter.
Vanskeligere familiegjenforening
Flyktninger i Norge må betale et høyt søknadsgebyr og søke innen strenge frister for å kunne bli gjenforent med familien uten inntektskrav. Ellers gjelder et inntektskrav som personen i Norge må oppfylle for at familiemedlemmer i hjemlandet skal kunne komme hit. Både tidligere og fremtidig inntekt må dokumenteres. Dagpenger som gis ved permittering regnes med når UDI vurderer om kravet til tidligere inntekt er nådd. Men dagpenger regnes ikke med i vurderingen av om kravet til inntekt i fremtiden er nådd. Det gjøres ikke unntak for personer som har blitt permittert på grunn av koronapandemien. Er du permittert tilfredsstiller du ikke kravet til fremtidig inntekt, og søknaden om familiegjenforening avslås.
Manglende mulighet til familiegjenforening har alvorlige konsekvenser. Familier, som ofte allerede har vært splittet i lang tid, forblir adskilte enda lenger.
Færre returer
Koronapandemien har redusert antall returer til hjemlandet etter avslag. I 2019 ble 358 personer som hadde søkt asyl i Norge tvangssendt ut av Norge, mens tallet for 2020 var 112.
Antall assisterte returer ble omtrent halvert i 2020 sammenlignet med året før, til i overkant av 100 (tallet gjelder alle utlendinger som reiste assistert, ikke kun personer som tidligere har søkt asyl i Norge).
Personer som har fått avslag på asylsøknaden kan få utsatt fristen for utreise, dersom pandemien hindrer retur til hjemlandet.