Landprofiler 2022
Forbedret, men ustabil sikkerhetssituasjon
Sikkerhetssituasjonen i Somalia er forbedret i løpet av de siste årene, men kan likevel ikke anses som stabil. Den militante islamistgruppen al-Shabaab har mistet den formelle kontrollen i en del områder, men har fortsatt kontroll over store deler av sør og sentral-Somalia, og gjennomfører i tillegg mange målrettede angrep i Mogadishu og andre områder som formelt sett er under myndighetskontroll. Myndighetene får fortsatt bistand fra den fredsbevarende styrken AMISOM, som har vært til stede i Somalia siden 2007.
Det er vanskelig å få opphold på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen i Somalia, og ingen områder regnes som så usikre at ingen kan returneres dit. Dersom søkere risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep på hjemstedet, vurderer UDI om de kan henvises til å bo andre steder i landet.
Fare for kjønnslemlestelse
UDI anser at de fleste små jentebarn fra Somalia har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av risiko for kjønnslemlestelse. De fleste somaliske jentebarn som fødes i Norge har derfor rett på beskyttelse. NOAS’ erfaring er at det er en utfordring i slike saker at foreldrene ofte har en annen oppholdsstatus, uten rett til å bli bosatt i en kommune. Selv om barnet har flyktningstatus og rett til bosetting, kan hun bli boende i asylmottak i flere år på grunn av at foreldre har endelig avslag eller en begrenset tillatelse.
Opphør av flyktningstatus
I asylforliket fra november 2015 ble stortingsflertallet enige om at flyktninger kan miste oppholdstillatelsen i Norge, dersom situasjonen i hjemlandet forbedres slik at
“Sikkerhetssituasjonen i Somalia er forbedret i løpet av de siste årene, men kan likevel ikke anses som stabil.”
grunnlaget for beskyttelse har falt bort.Somaliske flyktninger ble utpekt som den første gruppen hvor UDI skulle vurdere opphør, ettersom myndighetene mente at sikkerhetssituasjonen i Mogadishu var endret og at endringen var stabil og varig.
1600 somaliske flyktninger som hadde vært i Norge i flere år, risikerte dermed å miste flyktningstatus og oppholdstillatelsen. FN har kritisert Norge for praksisen, og mente at sikkerhetssituasjonen i Somalia ikke har vært god nok til at flyktningstatus kan trekkes tilbake.
Mange av dem som i 2016 ble varslet om mulig opphør av flyktningstatus, fikk likevel fortsatt bli i Norge fordi de oppfylte kravene til permanent oppholdstillatelse før grunnlaget for opphør var tilstede. Etter fire års venting, ble sakene til flere hundre somaliske flyktninger henlagt våren 2020.
Les mer om opphør av flyktningstatus her.
Det er særlig kritikkverdig at regjeringen har instruert utlendingsmyndighetene om å vurdere internflukt i opphør-saker, i strid med UNHCRs retningslinjer. Det vil si at flyktninger kan miste oppholdstillatelsen i Norge selv om situasjonen i den delen av landet hvor de kom fra fortsatt gir grunn til beskyttelse. I stedet mener norske myndigheter at de kan returneres til en annen og tryggere del av hjemlandet enn der de kommer fra.
SOMALISKE KVINNER OG BARN GJØR KLART TIL Å FRAKTE VANN PÅ HODET I BAIDOA, SOMALIA. FOTO: SHUTTERSTOCK
NOAS ser vedtak der UDI ikke en gang vurderer om situasjonen på hjemstedet er tilstrekkelig forbedret, men trekker tilbake oppholdstillatelsen ved å henvise til internflukt.