Flyktninger fra Ukraina
Etter flere år med rekordlave asylankomster, kom nærmere 20 000 flyktninger fra Ukraina til Norge første halvår 2022
UKRAINSK BESTEMOR OG BARNEBARN GJEMMER SEG I BOMBEROM. FOTO: KHARAIM PAVLO
KLIKK FOR Å GJØRE BILDET STØRRE
“Regjeringen besluttet å gi midlertidig, kollektiv beskyttelse til ukrainske statsborgere.”
24. februar 2022 angrep Russland Ukraina, og mange barn og voksne ble tvunget på flukt. Fra invasjonen startet til begynnelsen av august, var antall grensepasseringer ut av Ukraina over 10 millioner. 19 872 ukrainske flyktninger søkte beskyttelse i Norge første halvår 2022, de langt fleste kvinner og barn.
Kollektiv beskyttelse
Vanligvis blir asylsøkeres beskyttelsesbehov vurdert individuelt. Regjeringen besluttet å gi midlertidig, kollektiv beskyttelse til ukrainske statsborgere, det vil si beskyttelse til en hel gruppe. EU hadde allerede innført tilsvarende. NOAS støttet dette.
Kollektiv beskyttelse er regulert i utlendingsloven § 34. Oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen gis for ett år av gangen, og kan fornyes i inntil tre år. Tillatelsen gir ikke i seg selv grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men denne etten kan oppnås hvis behovet for beskyttelse er det samme etter tre år. Personer med slik tillatelse har rett til familiegjenforening.
Ordningen som ble innført med kollektiv beskyttelse, omfattet ukrainske statsborgere som har flyktet fra Ukraina etter 24. februar 2022, i tillegg til tredjelandsborgere og statsløse som har hatt beskyttelse der. Tredjelandsborgere som er nær familie til disse gruppene omfattes også. Regjeringen utvidet deretter ordningen til å inkludere ukrainere som hadde lovlig opphold i Norge da invasjonen startet, for eksempel for å jobbe eller studere.
Regelendringer
I april 2022 sendte regjeringen på bakgrunn av høye ankomster av ukrainske flyktninger en rekke midlertidige endringer i flere lover og forskrifter på høring (les NOAS’ høringssvar her). Målet med forslagene var hurtig bosetting og at flyktningene raskt kan delta i det norske samfunnet.
I tråd med regjeringens forslag, vedtok Stortinget i juni blant annet at dersom det er nødvendig av kapasitetshensyn ved et høyt antall ankomster av ukrainere, kan enslige mindreårige gis omsorgstilbud i et familiebasert botilbud. Retten til grunnskoleopplæring skal som tidligere oppfylles så raskt som mulig, men absolutt frist ble endret fra én til tre måneder. Blant endringene vedtatt var også at personer som har fått kollektiv beskyttelse har rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogram.
Mindreårige gis omsorgstilbud i et familiebasert botilbud. Retten til grunnskoleopplæring skal som tidligere oppfylles så raskt som mulig, men absolutt frist ble endret fra én til tre måneder. Blant endringene vedtatt var også at personer som har fått kollektiv beskyttelse har rett, men ikke plikt, til å delta i introduksjonsprogram.
“Den lave stønaden gjør det vanskelig for mange å dekke grunnleggende behov. ”
Treg bosetting
Det er bred enighet om at tiden fra registrering av asylsøknad til bosetting i en kommune bør være så kort som mulig. Det er viktig at flyktninger kommer fort ut i kommunene, der beskyttelse, helse og lovlig deltakelse i arbeidslivet best ivaretas. For barn og unge er det viktig å komme raskt i barnehage/skole og å delta i fritidsaktiviteter.
Kommunene tok utfordringen og la raskt til rette for bosetting av ukrainske flyktninger, men likevel har det gått sent med overføring fra mottak. Tre måneder etter krigsutbruddet i Ukraina, hadde nærmere 14.000 fått kollektiv beskyttelse i Norge, men kun omkring 3600 hadde blitt bosatt. NOAS mener bosettingsprosessen bør forenkles og effektiviseres. For eksempel burde flyktninger kunne bosettes direkte fra Nasjonalt ankomstsenter til kommunene, uten å gå veien om flere statlig finansierte asylmottak.
STANISLAV SIER FARVEL TIL SØNNEN DAVID OG KONA ANNA PÅ TOGSTASJONEN I KYIV I UKRAINA.. TOGET ER PÅ VEI TIL LVIV. FAREN BLIR IGJEN. FOTO: NTB/AP PHOTO/EMILIO MORENATTI
Lave stønader og fare for utnyttelse
Mange ukrainere bor på nyopprettede akuttmottak, der en voksen får under 15 kroner dagen, som skal dekke klær, transport, telefon, hygieneartikler og andre nødvendigheter. Den lave stønaden gjør det vanskelig for mange å dekke grunnleggende behov.
NOAS kjenner til flere tilfeller der mottaksbeboere med svak økonomi har blitt utnyttet, blant annet gjennom svart arbeid og prostitusjon. Vi har gått ut med vår bekymring for situasjonen, en bekymring delt av Kripos og Økokrim.
Flere ukrainere NOAS har vært i kontakt med opplyser at de har tatt opp forbrukslån fra ukrainske banker, blant annet for å dekke grunnleggende behov som mat og medisiner.
Gjeld til ukrainske banker er et dårlig utgangspunkt for integrering i Norge. Ukrainske flyktninger går til Fattighuset for å få nok mat.
“Mange ukrainere bor på nyopprettede akuttmottak, der en voksen får under 15 kroner dagen, som skal dekke klær, transport, telefon, hygieneartikler og andre nødvendigheter. ”