De siste årene har det kommet rekordfå asylsøkere til Norge. Stengte grenser i Europa gjør at færre asylsøkere kommer seg hit, selv om stadig flere mennesker er på flukt i verden.

Etter en økning i asylankomster i 2015, fulgte kraftige innstramninger i asylpolitikk- og praksis – som utfordrer Norges internasjonale forpliktelser. Det er i strid med FNs flyktningkonvensjon at Norge fjernet rimelighetsvilkåret ved henvisning til internflukt i asylsaker. Innstramningen har særlig rammet barn som har flyktet alene til Norge. Norsk praksis for opphør av flyktningstatus ved bedring av sikkerhetssituasjonen i hjemlandet, er også i strid med flyktningkonvensjonen.

Statsløse i Norge er rettighetsløse og uten noen stat de kan returnere til, i strid med FN-konvensjoner om statsløse som Norge er forpliktet av. Norge har lagt så mange hindringer i veien for at flyktningfamilier skal kunne få familiegjenforening, at det bryter med menneskerettighetene. Asylsøkere får fortsatt ikke en tilstrekkelig rettssikker behandling av asylsaken.

På enkelte områder har vi sett en positiv utvikling i 2019. Sammenlignet med tidligere år gis det langt færre tidsbegrensede tillatelser, kun til fylte 18 år, til enslige mindreårige, og en større andel av barna får tillatelser som kan fornyes etter myndighetsalder. Dette, i tillegg til mer forsiktig bruk av internflukt til Kabul etter instruks fra regjeringen, har bidratt til at innvilgelsesprosenten i Afghanistan-saker var høyere i 2019 enn tidligere.

Det er også positivt at regjeringen i forslag til ny forskrift om tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet åpner for at aktører fra sivilsamfunnet kan foreslå kandidater til tilsynsrådet.

Selv om det har vært positiv utvikling på enkelte områder, ivaretar Norge ikke rettighetene til mennesker på flukt godt nok. På denne nettsiden kan du lese mer om de største utfordringene NOAS har sett i regelverk og praksis i 2019.