LANDPROFILER 2020
Store endringer i Etiopia
Fra våren 2014 var det mye uro i Etiopia knyttet til protester blant oromo-befolkningen, som er den største etniske gruppen i Etiopia. Demonstrasjonene rettet seg i hovedsak mot etiopiske myndigheters planer om at landets hovedstad skulle utvides inn på Oromias territorium. Demonstrasjonene spredte seg og fikk økt oppslutning, og situasjonen kulminerte med at det ble erklært unntakstilstand høsten 2016. Titusener ble arrestert og mange hundre drept i protestene. Urolighetene vedvarte i 2017, og den store usikkerheten om den politiske situasjonen i landet førte til at statsministeren gikk av i februar 2018 – og det ble innført ny unntakstilstand.
I april 2018 ble Abiy Ahmed ny statsminister i Etiopia. Han har gjennomført omfattende endringer i landet. Tusenvis av politiske fanger har blitt løslatt. Den politiske opposisjonen, som regjeringen tidligere stemplet som terrororganisasjoner, har blitt lovlige og fått mulighet til å delta i et nytt politisk samarbeid fram mot valget i 2020.
Fredsavtale med Eritrea
I juli 2018 inngikk Etiopia en fredsavtale med Eritrea etter 20 år fiendskap. Landene har frem til dette ikke hatt diplomatiske forbindelser og ingen handel seg imellom, og hatretorikk har vært framtredende. Fredsavtalen satte et formelt punktum for en krigsmobilisering som har vart siden 1998. Den aktive delen av krigen, som varte fra 1998 til 2000, kostet omtrent 80.000 menneskeliv. Det har i årene etter den intensive delen av krigen vært trefninger på grensen mellom landene. Abiy Ahmed Ali ble i 2019 tildelt Nobels fredspris «for sin innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for sitt avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea».
Fortsatt uroligheter og voldelig konflikt
Det er foreløpig noe tidlig å si om vi ser en varig endring i Etiopia. Det gjenstår å se om det varslede valget i 2020 faktisk blir gjennomført – og om det blir et fritt valg. Så langt har endringene i den politiske situasjonen i Etiopia vært positive. Men det har vært flere uroligheter, blant annet etter drap på delstatspresidenten i Amhara og hærsjefen i begynnelsen av juli i 2019.
“Det gjenstår å se om det varslede valget i 2020 faktisk blir gjennomført – og om det blir et fritt valg.”
Ny returavtale
Etiopiere er den største gruppen med utreiseplikt som bor i norske mottak. Tvangsretur til Etiopia har tidligere vært vanskelig å gjennomføre. Mange av etiopierne som kontakter NOAS, har bodd lenge i Norge etter endelig avslag.
I 2017 så vi for første gang at flere etiopiere ble tvangsreturnert til Etiopia uten pass, som var en ny utvikling og som skapte stor uro blant etiopiere. De tre siste årene har til sammen 80 personer med avslag på asylsøknad blitt uttransportert til Etiopia.
I januar 2019 inngikk Norge en ny returavtale med Etiopia.
Familie og barn i Norge
Flere etiopiske asylsøkere med endelig avslag og utvisningsvedtak på grunn av oversittet utreisefrist, kontakter NOAS for bistand til omgjøring av utvisningsvedtaket og gjenforening med barn i Norge. Barna har ofte flyktningstatus i Norge eller er norske statsborgere.