Kontradiksjon er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp, og innebærer at asylsøkeren skal gis mulighet til å imøtegå UNEs argumenter og fremstilling av saken.
saker, mens Utlendingsnemnda (UNE) er klageinstansen. Manglende rettssikkerhet i UNE fremkommer av en rekke utredninger og evalueringer. Graverutvalgets utredning fra mars 2017, peker på særlig to svakheter ved rettssikkerheten i dagens klageordning i asylsaker: Mangel på kontradiksjon og mangel på muntlighet.

Kontradiksjon er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp, og innebærer at asylsøkeren skal gis mulighet til å imøtegå UNEs argumenter og fremstilling av saken.

Det er mangelfull kontradiksjon når asylsøkeren og advokaten ikke får innsyn i hvilke vurderingstemaer UNE mener er avgjørende. UNE vurderer i en del asylsaker andre forhold enn Utlendingsdirektoratet (UDI), uten at asylsøkeren gis mulighet til å uttale seg om de nye vurderingene.

For eksempel kan UDI avslå en asylsøknad og henvise søker til internflukt i det norske myndigheter mener er en tryggere del av hjemlandet. I klagebehandlingen i UNE, kan nemnda opprettholde UDIs avslag på søknad om beskyttelse, men nå med begrunnelse at de ikke tror på asylsøkerens historie. I saker hvor UNEs behandling utelukkende er basert på innsendte skriftlige dokumenter, noe som gjelder de aller fleste saker, vil asylsøkeren ikke ha mulighet til å imøtegå UNEs nye vurderinger ved å oppklare misforståelser eller legge fram viktige tilleggsopplysninger. Slik manglende kontradiksjon øker risikoen for at UNE fatter feil vedtak.

Manglende kontradiksjon svekker rettssikkerheten og er særlig alvorlig i asylsaker, der et galt vedtak kan bety at mennesker returneres til forfølgelse – som vil være et brudd på Norges internasjonale forpliktelser.

Et godt skritt på veien for å sikre full kontradiksjon og muntlig høring, er å innføre en topartsprosess i UNE – som man har i de tilsvarende klageorganene i både Danmark og Sverige. En reell topartsprosess innebærer at førsteinstans i asylsaker, UDI, møter asylsøkeren og hans/hennes advokat som motparter i UNE. Da vil UDI kunne spørres ut om sitt avslag av både UNE og asylsøkeren/advokaten. Les mer her.

Få får forklare seg muntlig

Et viktig formål med opprettelsen av UNE i 2001, var at flere søkere skulle gis mulighet til å forklare seg muntlig under klagebehandlingen. Men i 2021 fikk kun 9 prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for UNE. I familieinnvandringssaker fikk under 1 prosent mulighet til muntlig forklaring.

Ifølge utlendingsloven skal det gjennomføres nemndmøte i saker der det foreligger «vesentlige tvilsspørsmål», det vil si tvil om spørsmål som kan ha betydning for resultatet i saken. Det er den enkelte beslutningstager i UNE som selv bestemmer om det skal holdes nemndmøte i den enkelte saken. Dersom det gjennomføres nemndmøte, skal asylsøkeren ifølge utlendingsloven som hovedregel få mulighet til å forklare seg muntlig.

Muntlig forklaring er viktig for å opplyse saken og styrke den enkeltes rettssikkerhet, og vil bidra til at det fattes riktige vedtak. Muligheten til å bli hørt er viktig for opplevd og reell rettssikkerhet. Flere muntlige behandlinger vil gi UNEs avgjørelser mer legitimitet, både hos den vedtaket gjelder og i allmennheten.

Små endringer