Familiegjenforening
Norge legger så mange hindringer i veien for at familier skal få være sammen, at FN mener det bryter med menneskerettighetene.
FOTO: FIZKES/SHUTTERSTOCK
Retten til familieliv er en menneskerettslig minimumsstandard, som Norge er forpliktet til å følge. I stedet for å legge til rette for at flyktningfamilier skal få være sammen, har Norge gjort det vanskeligere for familier å utøve familielivet. Norge har de siste årene strammet kraftig inn regelverk og praksis for familiegjenforening, som fører til at flyktninger blir holdt adskilt fra sine nærmeste familiemedlemmer.
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er det «uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge».
Norge har blant verdens dyreste og mest krevende prosesser for flyktninger som ønsker gjenforening med nærmeste familie.
Det kan være dyrere og mer tidkrevende å søke om familiegjenforening enn å betale smuglere og gjennomføre en ulovlig reise. Det fører til at flere legger ut på flukt, at mange kvinner og barn utsettes for alvorlig og unødvendig risiko, og det bidrar til å styrke kriminelle gjenger som organiserer smugling til Europa.
“Norge har blant verdens dyreste og mest krevende prosess for flyktninger som ønsker gjenforening med nærmeste familie. ”
Høyt søknadsgebyr
I Sverige og Danmark slipper flyktninger krav om søknadsgebyr ved familiegjenforening. I Norge må flyktninger betale 7.800 kr. Kun barn under 18 år unntas gebyret. Mange flyktninger må ty til svart arbeid eller svært dyre lån for å kunne betale gebyret.
Snevert familiebegrep
Kun ektefeller/samboere, mindreårige barn og foreldre til mindreårige barn har rett på familiegjenforening. Andre familiemedlemmer vil bare unntaksvis få innvilget familiegjenforening. For eksempel vil en syrisk flyktning i Norge kunne få gjenforening med kone og mindreårige barn, mens hans barn som har fylt 18 år får avslag. Familier splittes.
Korte frister og farlige reiser
For at flyktninger skal unntas fra det generelle inntektskravet for familiegjenforening, krever Norge at flyktningers søknad om familiegjenforening må registreres på nett og betales innen seks måneder etter innvilget flyktningstatus.
Gjenværende familie, som kan befinne seg som internt fordrevne i hjemlandet eller på flukt i et annet land i nærområdet, må innlevere nødvendig ID-dokumentasjon på en bestemt norsk utenriksstasjon/søknadssted innen ett år etter at familiemedlemmet i Norge fikk innvilget flyktningstatus. For mange kvinner og barn betyr dette at de i all hast tvinges ut på dyre og farlige reiser. For mange innebærer de norske kravene grensepasseringer uten godkjente reisedokumenter, noe som kan medføre arrestasjon og fengsling.
I Sverige må flyktningen søke om gjenforening med gjenværende familie innen tre måneder, men det er ingen fastsatt frist for innlevering av dokumenter for familien. Danmark opererer ikke med tidsfrister for flyktninger. Både Sverige og Danmark åpner for at gjenværende familier kan levere inn nødvendige dokumenter ved enhver svensk eller dansk utenriksstasjon.
Flyktninger i Danmark tillates i noen sammenhenger å søke gjenforening på vegne av familiemedlemmer, hvis familiemedlemmene befinner seg i et konfliktområde. Det er positivt at Norge, som følge av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, har innført en midlertidig ordning der familiemedlemmer i Norge kan levere søknad på vegne av et familiemedlem som oppholder seg i Afghanistan . En slik ordning burde imidlertid gjelde flere grupper.
Lang saksbehandlingstid
Det kan være svært lang saksbehandlingstid i familiegjenforeningssaker. Utlendingsdirektoratet (UDI) fikk i juni 2022 skarp kritikk fra Sivilombudet, etter at flere hundre søkere har ventet på svar i rundt to år eller mer. Sivilombudet mener det er i strid med forvaltningsloven.
«Å bli gjenforent med nærmeste familie, som barn og ektefelle, er en rettighet du har hvis nær familie har fått oppholdstillatelse i Norge. At flere hundre søkere har ventet på svar i rundt to år eller mer etter å ha søkt om dette, er noe vi ser svært alvorlig på», sier sivilombud Hanne Harlem. Ombudet understreker at det er særlig alvorlig at dette også gjelder mange saker om barn.
Får ikke rettshjelp
Selv om regelverk og praksis i familiegjenforeningssaker er komplisert og retthjelpsbehovet stort, har ikke familier som søker familiegjenforening i Norge rett til gratis rettshjelp .
“Flere hundre søkere har ventet på svar i rundt to år eller mer. ”