“Menneskerettighets-situasjonen i Tyrkia er forverret etter kuppforsøket i 2016, og flyktningers grunnleggende rettssikkerhet blir ikke ivaretatt.”
NOAS mener at landinformasjon om situasjonen i Afghanistan brukes feil i en del av disse sakene. At visse handlinger sanksjoneres strengt, betyr ikke at de ikke forekommer. Mye av informasjonen utlendingsforvaltningen bruker, gjelder den dominerende folkegruppen pashtunere, og passer ikke alltid godt i saker som gjelder personer med en annen bakgrunn. For eksempel er hazara, som er shia-muslimer, ofte mer liberale enn pashtunere, som er sunni-muslimer.
Norske utlendingsmyndigheter bruker også lignende begrunnelser overfor en del kvinner som flykter alene. Utlendingsmyndighetene mener at det ikke er troverdig at de har reist til Europa uten et mannlig familiemedlem, siden det ikke er vanlig for afghanske kvinner å reise alene.
Liten vilje til relokalisering
Til tross for den svært vanskelige situasjonen mange mennesker på flukt lever under i Hellas, er det liten vilje til å relokalisere asylsøkere til Norge. Mellom oktober 2016 og august 2017, hentet Norge til sammen 1.500 asylsøkere fra Hellas og Italia gjennom EUs relokaliseringsprogram. Norge tok ikke imot relokaliserte i 2018 eller 2019, og det er ikke planlagt relokalisering i 2020. Les mer om relokalisering her.
Umenneskelig behandling i Libya
I Libya hindres mennesker på flukt videre reise til Europa, og voksne og barn holdes i interneringssentre under inhumane forhold. Dette er europeiske land med på å finansiere, gjennom bevilgninger til libyske myndigheter. Les mer her.
Allerede høsten 2017 slo Leger uten grenser alarm, og kom i en video med følgende melding:
”Nå kommer det plutselig færre båter med folk som flykter fra Libya til Europa. Dette blir forsøkt bejublet som en suksess for Europas, Italias og Norges politikk. For det er jo bra at færre risikerer livet til havs? Men det politikerne ikke vil snakke om, er hvorfor dette skjer. De vil ikke snakke om den skitne avtalen de har inngått med libyske militsgrupper. De vil ikke at du skal høre om de uskyldige menneskene som betaler prisen gjennom vilkårlig fengsling, tortur, voldtekt, utpressing – i hendene til kriminelle nettverk i Libya.”
Mennesker på flukt blir fortsatt plukket opp i Middelhavet og sendt til internering i Libya, med Europas støtte.
Grensekontroller hindrer tilgang til Nord-Europa
Etter økte asylankomster i 2015, har en rekke europeiske land innført midlertidig grensekontroll på grenseoverganger internt i Europa – hvor det tidligere ikke var slik kontroll. Ved utgangen av 2019 hadde flere europeiske land fortsatt grensekontroller.
“Situasjonen i de overfylte leirene i Hellas er kritisk, og forholdene beskrives som et mareritt.”
For asylsøkere som klarer å komme til Europa, betyr grensekontrollene at det er mye vanskeligere enn før å reise nordover uten å bli stoppet. Norges geografiske plassering gjør at asylsøkere må krysse mange grenser før de kan komme hit og be om beskyttelse, og det er derfor langt færre som kan komme fram til den norske grensen og fremme en søknad om asyl her.
I tillegg til EU-Tyrkia avtalen, fører stengte grenseoverganger til at mennesker på flukt sitter fast i Hellas. Situasjonen i de overfylte leirene i Hellas er kritisk, og forholdene beskrives som et mareritt. Det er et akutt behov for å evakuere barn og andre sårbare grupper ut av leirene.
Det er åpenbart at Hellas mangler kapasitet til å håndtere situasjonen. Allikevel har Norge bestemt å gjenoppta returer til Hellas gjennom Dublin-regelverket. Personer som innvilges beskyttelse i Hellas, overlates i stor grad til å klare seg selv, hvilket er svært vanskelig gitt den økonomiske krisen landet fortsatt preges av.
Nektes innreise til Norge
Det er i strid med Norges internasjonale forpliktelser å nekte mennesker på flukt muligheten til å søke asyl. Allikevel blir mennesker som ønsker å søke asyl i Norge holdt tilbake fra den norsk-russiske grense av russiske myndigheter, etter avtale med Norge. Det er kun asylsøkere som har gyldig visum for innreise til Norge/Schengen eller annen gyldig innreisetillatelse, som får mulighet til å passere den norsk-russiske grenseovergangen ved Storskog.
De asylsøkerne som har kommet over Storskog og fått tilgang til asylprosedyre i Norge, risikerer å ikke få saken realitetsbehandlet i Norge men bli henvist til Russland som «trygt tredjeland». Dette til tross for at tilgangen til å søke om asyl i Russland er begrenset, og at en eventuell saksbehandling der ikke er rettssikker.
“I Libya hindres mennesker på flukt videre reise til Europa, og voksne og barn holdes i interneringssentre under inhumane forhold.”