Få asylsøkere får prøve saken i retten

Det truer rettssikkerheten at asylsøkere kun helt unntaksvis gis fri sakførsel i forbindelse med domstolsprøving av asylsaken. De aller fleste asylsøkere har derfor ingen reell mulighet til å få saken prøvd for retten.

Rettshjelpsutvalget foreslår at det bevilges fire millioner kroner for å sikre at det føres flere prinsipielle saker for retten, og at «én eller flere organisasjoner som jobber på utlendingsfeltet, for eksempel NOAS, gis øremerket støtte til å føre prinsipielle utlendingssaker for domstolene».

NOAS’ domstolsprosjekt

I 2015 etablerte NOAS et domstolsprosjekt i samarbeid med flere advokatfirmaer. Firmaene er villige til å prosedere saker gratis, for å prøve utvalgte saker for asylsøkere for retten. Sakene velges ut blant sakene NOAS mottar i rettshjelpsarbeidet. 

Siden 2015 har 87 saker blitt henvist til rettslig prøvning gjennom prosjektet. I 62 av sakene har det kommet endelig avgjørelse, hvor 39 saker har fått endret resultat til klientens favør. Siden oppstarten av prosjektet har vi altså vunnet frem i 63 prosent av sakene. 

Sakene som prøves reiser ulike juridiske og landfaglige problemstillinger. I mai 2022 vant prosjektet fram i en sak om den såkalte eksklusjonsbestemmelsen i utlendingsloven. En flyktning kan ifølge bestemmelsen unntas retten til flyktningstatus, blant annet om han/hun «har gjort seg skyldig i en alvorlig ikke-politisk forbrytelse utenfor Norges grenser», før ankomst til Norge.

Saken gjaldt et medlem i det kurdiske partiet KDPI, som i forbindelse med et oppdrag for partiet med andre partimedlemmer (Tashkilat team) ble beskutt av iranske soldater og skjøt tilbake i forsvar. 

Selv om klageren var på et politisk oppdrag, definerte UDI og UNE hendelsen som en ikke-politisk forbrytelse. UNE mente det ikke var en nær og direkte sammenheng mellom skytingen og politiske motiv, og at drap eller forsøk på drap uansett aldri er en legitim politisk handling.

Lagmannsretten konkluderte med at forvaltningens vurdering var feil, og uttaler i dommen at man ikke kan legge til grunn at et drapsforsøk alltid vil oppfylle lovens krav om en «ikke-politisk» forbrytelse. Retten slår også fast at «(d)et er ikke omstridt at KDPI kjemper for legitime og demokratiske verdier. Det er videre uomstridt og på det rene at formålet med oppdraget Tashkilat-teamet dro på, var rent politisk. Det politiske formålet med å ta seg inn i Iran var i samsvar med menneskerettslige prinsipper. Iranske myndigheter har forbudt all form for kurdisk politisk aktivitet i Iran, og brudd på forbudet kan gi streng straff.»

Retten kom på denne bakgrunn frem til at «det er tilstrekkelig sammenheng mellom det politiske formålet, som var i samsvar med menneskerettslige prinsipper, og forbrytelsen.» Lagmannsrettens beslutning var derfor at det ikke er grunnlag for eksklusjon fra flyktningstatus, og forvaltningens vedtak ble kjent ugyldig

Dommen er viktig, og har betydning for flere som har blitt rammet av en uriktig praksis i utlendingsforvaltningen de siste årene. Sakene omhandler reelle flyktninger som har et reelt behov for beskyttelse, men som på uriktig grunnlag har blitt ekskludert fra flyktningstatus.

Domstolsprosjektet har tidligere vunnet frem og fått endret praksis ovenfor iranske kurdiske pershmerga, som først ble nektet flyktningstatus i Norge fordi de hadde beskyttet kurdiske landområder i Irak og Yezidier mot IS. UNE omgjorde vedtakene etter stevning, før saken kom opp i domstolen. UNE konkluderte, stikk i strid med tidligere vedtak, at personenes formål med å delta i kampene mot IS må anses som reelt, legitimt, og i tråd med generelle menneskerettigheter.