Retur
Norge bør satse mer på assistert retur.
FOTO: SHUTTERSTOCK
Siden oppstart av NOAS veiledningstjeneste i september 2015 har vi hatt 2 913 samtaler med 1 192 personer.
Veiledningstjenesten / Assistert retur:
NOAS har gjennom mange år erfart at behovet for veiledning er avgjørende for asylsøkere, særlig for dem som har fått endelig avslag på sine søknader. Mange asylsøkere forstår ikke hvorfor avslaget har blitt gitt, noe som skaper usikkerhet om deres rettigheter og veien videre. Denne mangelen på forståelse kan hindre dem i å ta informerte valg om hva de skal gjøre etter avslaget, inkludert assistert retur.
Assistert retur, tidligere kjent som frivillig retur, anses som både en mer kostnadseffektiv og verdig løsning enn tvangsretur. Ved å tilby asylsøkere grundig veiledning om forvaltningens beslutning kan man bidra til at flere ser på assistert retur som et realistisk alternativ. For å oppnå dette kreves en målrettet innsats der uavhengig veiledning gjøres tilgjengelig for både dem som bor på asylmottak og utenfor.
NOAS har et veiledningsprosjekt i samarbeid med Utlendingsdirektoratet (UDI) for personer uten lovlig opphold som bor utenfor mottak. I tillegg ser vi et udekket behov blant dem som bor på mottak. Informasjonen som mottaksansatte og advokater gir er ofte utilstrekkelig, og oppfølgingen etter et avslag er gjerne begrenset.
Mange kvier seg for å kontakte myndighetene direkte, men har større tillit til sivilsamfunnsorganisasjoner som NOAS. Dette understreker viktigheten av at UDI åpner for uavhengige aktører som kan tilby veiledning også til asylsøkere i mottak, som et supplement til informasjonen fra myndighetene. Dette vil sikre bedre forståelse for avslagsvedtakene og øke sjansen for at flere velger assistert retur.
I tillegg er det avgjørende at veiledningen tar hensyn til språklig forståelse, kulturell kompetanse og innpass i diaspora-miljøer. Asylsøkere kommer fra ulike kulturelle bakgrunner, og det er viktig at rådgivere kjenner disse forskjellene for å kunne bygge tillit og gi målrettet veiledning. NOAS tilbyr derfor veiledning på flere språk og bruker tolker ved behov for å sikre at informasjonen formidles på en måte som er forståelig for asylsøkerne.
Kulturell kompetanse hos rådgiverne bidrar også til en bedre forståelse av asylsøkernes situasjon, og til at informasjonen presenteres på en sensitiv måte som tar hensyn til deres individuelle erfaringer. I tillegg spiller diasporamiljøer ofte en viktig rolle i å støtte personer som har fått avslag. Samarbeid med disse miljøene kan bidra til å spre informasjon og veiledning mer effektivt, og gjøre det lettere for asylsøkere med avslag å ta informerte valg.
Samlet sett viser NOAS’ erfaringer at kunnskap om asylrett, språklig og kulturell tilpasning, er avgjørende for å sikre at asylsøkere får den veiledningen de trenger for å vurdere assistert retur som et verdig og realistisk alternativ. Dette kan bidra til en mer human og effektiv håndtering av returprosesser.
Returstøtten bør økes
Det generelle økonomiske tilskuddet for å etablere seg på nytt i hjemlandet er 15 000 kr. per person dersom man søker om støtte før utreisefristen. Søker man etter utreisefristen, gis kun 5 000 kr. Returstøtten har blitt redusert de siste årene.
NOAS’ erfaring er at nivået på returstøtten ikke motiverer til retur. 5 000 kr. er et svært lite bidrag til reetablering i hjemlandet.
En bærekraftig retur der personer kan forsørge seg selv ved reetablering i hjemlandet, er bedre for den enkelte. Det er også ressurssparende for staten, sammenlignet med langvarig ulovlig opphold i Norge eller dyre tvangsreturer med bruk av politi.
I 2024 venter man fortsatt på at regjeringen skal styrke returstøtten, i samsvar med løftet om å ‘styrke ordningen med returstøtte’, slik det kommer frem under punktet ‘Innvandring og integrering: En rettferdig innvandringspolitikk’ i Hurdalsplattformen.
Skarp kritikk mot Trandum utlendingsinternat
I et brev fra Sivilombudet til Justis- og beredskapsdepartementet fra mai 2021 refereres det til «alvorlige og vedvarende bekymringer om manglende ivaretakelse av menneskerettighetene ved utlendingsinternatet», og det konstateres at «flere sider ved forholdene og måten utlendingsinternatet drives på, fortsatt gir risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling». I brevet tas det opp visitasjonspraksis, bevegelsesfrihet på internatet (herunder innlåsingspraksis), kontakt med omverden (herunder tilgang til mobiltelefon og begrenset telefontid), helsetilbudet og isolasjon av sårbare internerte. Tilsynsrådet for Trandum uttrykte i 2022 «skepsis til politiets evne til å drifte utlendingsinternatet.»
Staten ble senest dømt for menneskerettsbrudd på utlendingsinternatet i en dom fra Borgarting lagmannsrett avsagt i oktober 2023. Dommen er nå rettskraftig, ettersom statens anke ble avvist av Høyesteretts ankeutvalg i august 2024. Lagmannsretten konkluderte at de rutinemessige kroppsvisiteringene krenket forbudet mot umenneskelig behandling og at omfanget av den rutinemessige innlåsingen var i strid med retten til privatliv. NOAS har inngitt et skriftlig innlegg til belysning av allmenne interesser til Borgarting lagmannsrett i denne saken. Et slikt brev ble også inngitt av Sivilombudet.
Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet fører tilsyn med driften av utlendingsinternatet og behandlingen av de internerte som oppholder seg der. I deres siste årsmelding påpekes det «behov for en større reform av driften.»
Uavhengig helsetjeneste
I forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett for 2022, ble Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige om at helsetjenesten på Trandum skal legges under den offentlige helsetjenesten og at overføringen skulle skje senest 1. juli 2023. Da det tidligere har vært et privat firma som yter helsetjenester på Trandum utlendingsinternat, etter kontrakt med Politiets utlendingsenhet (PU).
Den 22.12.2023 foreslo Regjeringen at ansvaret for å ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for utlendinger som oppholder seg ved Politiets utlendingsinternat blir lagt til kommunen der internatet ligger.
Loven som har blitt utformet i etterkant av dette er at § 3-9 a skal lyde:
- 3-9 a.Helse- og omsorgstjenester for internerte på utlendingsinternat
I de kommunene hvor det ligger utlendingsinternat skal kommunen ha tilbud om helse- og omsorgstjenester for de internerte.
Per 1. oktober 2024 har loven enda ikke tredd i kraft.
Tvangsretur av etiopiske asylsøkere
Våren 2024 ble flere etiopiske asylsøkere med endelig avslag pågrepet og internert på Trandum av Politiets utlendingsenhet (PU). Dette skjedde i etterkant av klima- og miljøministerens statsbesøk i Etiopia, hvor det ble inngått avtaler til en verdi av nærmere 1 milliard kroner.
I strid med UNHCRs anbefalinger
De etiopiske asylsøkerne hadde oppholdt seg i Norge i over ti år, og enkelte i mer enn 20 år. Deres politiske aktivitet både fra hjemlandet, men også over tid i eksil i Norge kan ha gitt dem et reelt behov for beskyttelse.
NOAS uttrykte også bekymring for at noen av disse personene kom fra områder i Etiopia med pågående væpnet konflikt, noe som kunne gi dem rett til internasjonal beskyttelse. NOAS påpekte at UNHCRs anbefalinger fra 2022 frarådet internflukt i Etiopia, og mente at en eventuell retur av disse personene kunne være i strid med disse anbefalingene.
Sterke menneskelige hensyn
Mange av de pågrepne etiopierne har bodd lenge i Norge og var godt integrert i lokalsamfunnene rundt om i Norge. NOAS gikk i våres ut med krav om at ingen skulle returneres før de ble gitt en ny, grundig individuell vurdering av beskyttelsesbehov i tråd med anbefalingene fra FN (UNHCR) og at sakene som berørte barn skulle stilles i bero med henvisning til regelverksendringer. NOAS ba videre om at personenes tilknytning til Norge gjennom mange år måtte tillegges vekt, dette med henvisning til utlendingslovens formulering om sterke menneskelige hensyn.
NOAS bestrider ikke behovet for gode returprosedyrer for asylsøkere som har fått avslag og ikke har lovlig opphold i Norge, og erkjenner at en effektiv retur er viktig for et velfungerende asylsystem. Samtidig påpeker de at sakene knyttet til Etiopia handler om unntak der NOAS mener det bør finnes alternative løsninger, særlig for de som har oppholdt seg i Norge i mer enn ti år
Barn i Norge ble rammet
Blant de pågrepne var det også foreldre med barn som bodde i Norge. Dette gikk imot anbefalingene fra Baumann-utvalget, som foreslo alternative reaksjoner fremfor utvisning. Retur av foreldrene var i strid med budsjettavtalen for 2024 mellom regjeringen og SV, som omhandlet implementering av alternative reaksjoner i stedet for utvisning for denne gruppen. En slik retur ville ha medført en brå og brutal familiesplittelse, hvor barna, som ikke hadde andre enn den norske stat til å beskytte sine grunnleggende rettigheter, ville bli hardest rammet.
Kun en midlertidig stans i tvangsreturer
NOAS mobiliserte støtte fra flere hold, inkludert 13 tidligere statsråder som uttrykte at de etiopiske asylsøkerne ikke burde tvangsreturneres. Innen mai 2024 var kun én av de 17 etiopierne som PU hadde internert på Trandum, blitt forsøkt tvangsreturnert til Etiopia. Da denne kvinnen ankom Addis Abeba i april, ble hun nektet innreise og måtte returnere til Norge, hvor hun deretter ble løslatt fra politiinternatet.
Av de 17 etiopierne ble 16 løslatt fra Trandum, men de var pålagt meldeplikt til politiet. I ettertid ble flere av dem tvangsreturnert én etter én, etter nye aksjoner fra PU mot etiopiere som hadde bodd i Norge i mange år.
I forbindelse med interneringen på Trandum så ble de innsatte fremstilt for en delegasjon fra etiopiske myndigheter, og delegasjonen ønsket heller ikke å ha med norske myndigheter under møtene. NOAS har sterkt kritisert dette. Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet har også reagert. NOAS har foreslått at fravær av muligheten til advokat må lovreguleres på lik linje med øvrige tvangsmidler som benyttes av politiet.
“Sivilombudet har i en årrekke rettet skarp kritikk mot behandlingen av mennesker på internatet.”