Landprofiler 2024
Diktatur og menneskerettighetsbrudd
Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet eller bevegelsesfrihet. Forsvinninger, vilkårlige fengslinger og tortur er utbredt, og mange eritreere frykter forfølgelse fra myndighetene.
De aller fleste eritreiske asylsøkere til Norge har de siste årene fått beskyttelse på grunn av svært alvorlige brudd på menneskerettighetene i Eritrea. Blant de få som får avslag, skyldes det ofte tvil om de er borgere av Eritrea.
Brutal nasjonaltjeneste
Flertallet av eritreiske asylsøkere forteller at de har rømt fra eller klart å unnslippe den obligatoriske nasjonaltjenesten i landet, som kan omfatte både sivile og militære oppgaver. De risikerer alvorlige overgrep ved retur, fordi eritreiske myndigheter anser personer som har unndratt seg nasjonaltjenesten som politiske motstandere eller forrædere.
Eritreas deltakelse i Tigray-krigen har økt risikoen for innkalling til nasjonaltjeneste. Landinfo rapporterte at det i desember 2022 kom meldinger om at eritreiske myndigheter fortsatte å mobilisere eritreere til tross for våpenhvileavtalen som Etiopias føderale regjering undertegnet med Tigrayfolkets frigjøringsfront. Enkelte kilder, blant annet FNs spesialrapportør, har også rapportert at barn har blitt innkalt til militær trening og strid i Tigray.
En del eritreere har vokst opp i andre land, som Etiopia, Sudan eller Saudi-Arabia, og har aldri vært i Eritrea. I enkelte saker har eritreere som har bodd andre steder fått avslag, fordi norske myndigheter mener de kan reise til Eritrea – selv om de der risikerer brutal behandling og en langvarig nasjonaltjeneste som kan vare i flere tiår.
“Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihetellerbevegelsesfrihet. ”
Eritreere med andre typer oppholdstillatelse får ikke innvilget asyl selv om de risikerer forfølgelse ved retur
Justisdepartementet har gitt Utlendingsdirektoratet instruks om at personer med oppholdstillatelse i Norge ikke skal anses å være i umiddelbar fare for forfølgelse, fordi de ikke trenger å returnere til hjemlandet. Mange eritreere har fått avslag på asyl de siste to årene på grunn av denne instruksen. I tillegg må de kontakte eritreiske myndigheter for å få pass, noe som er problematisk fordi myndighetene i hjemlandet er de som forfølger dem. For å få pass må de oppfylle strenge krav, inkludert å signere et “angrebrev”, betale høye gebyrer og 2% skatt, og gi opplysninger om seg selv og familien.
Ingen tvangsreturer
Norge tvangsreturnerer ikke personer til Eritrea. En tvangsretur kan i seg selv føre til risiko for forfølgelse, fordi eritreiske myndigheter kan mistenke at personen har uttalt seg kritisk om det eritreiske regimet til norske myndigheter. En del eritreere med avslag har derfor bodd lenge i Norge, og flere asylsøkere NOAS bistår har bodd her i over 15 år, uten å få oppholdstillatelse.
ERITREISKE KVINNER MED TRADISJONELL DRAKT. FOTO: DAVE PRIMOV