Barns rettigheter
NOAS arbeider både politisk og rettslig for at barnas rettigheter skal ivaretas i utvisningssaker.
FOTO: SHUTTERSTOCK
Utvisningssaker med barn
Et vedtak om utvisning innebærer et forbud mot senere innreise i landet. Innreiseforbudet kan være varig eller for ett eller flere år. Grunnlaget for utvisning er lovovertredelser, for eksempel brudd på utlendingsloven eller straffeloven. I tilfeller der den som utvises har barn i Norge, kan utvisningen føre til familiesplittelse. Det rammer barna hardest.
De siste årene har utvisningssaker som involverer barn fått økt oppmerksomhet, etter vedvarende kritikk og fokus på de alvorlige konsekvensene dette har for barns utvikling og velferd. Spesielt har barnepsykologer advart mot de potensielle traumatiserende følger det å adskille barn fra deres primære omsorgspersoner kommer med. FN’s barnekomité har også understreket at små barn er spesielt sårbare for slike relasjonsbrudd. Barneombudets undersøkelser viser også at barn opplever stor sorg og savn når en av foreldrene utvises.
Etter flere år med kritikk har vi det siste året sett bevegelse i tematikken. Den 8. mai 2024 sendte Justisdepartementet ut en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) om midlertidig stans i behandlingen av utvisningssaker som involverer barn, i påvente av nye regler.
Selv om NOAS ser positivt på at det har kommet en midlertidig stans, har vi uttrykt bekymring for at instruksen i enkelte tilfeller tolkes på en måte som ikke er i tråd med Baumann-utvalgets anbefalinger. Utvalget har anbefalt en mer barnevennlig praksis, som setter barns beste i sentrum. NOAS har allerede sett eksempler på at det gis for stort rom for skjønnsmessige vurderinger i instruksen, noe som kan føre til uforutsigbare og urimelige avgjørelser.
NOAS er bekymret for at de kommende forskriftsendringene, selv om de er et skritt i riktig retning, kan resultere i en strengere praksis enn det Baumann-utvalget foreslo. Det er avgjørende at de nye reglene reflekterer utvalgets helhetlige anbefalinger, og NOAS har oppfordret til justeringer som sikrer at familier ikke splittes i påvente av disse endringene.
Høring av barn
Barns rett til å bli hørt er forankret i FNs barnekonvensjon artikkel 12, som slår fast at barn har rett til å uttale seg i alle saker som angår dem. Denne rettigheten er grunnleggende i vurderingen av barns beste, spesielt når barnets interesser veies mot innvandringsregulerende hensyn.
For å sikre at barns rettigheter ivaretas, snakker NOAS direkte med barn som rammes av for eksempel utvisningssaker. Disse samtalene tilpasses barnets alder og modenhet, der yngre barn ofte uttrykker følelser gjennom enkle beskrivelser av hvordan de har det, mens eldre barn gjerne søker mer konkrete og detaljerte forklaringer på hva som skjer og hvorfor.
NOAS har erfart at barns uttalelser ofte gir verdifull informasjon som kan være avgjørende for saken. Mange barn uttrykker også et ønske om å bli hørt i beslutningsprosesser som påvirker deres liv. Til tross for dette, ser NOAS at barn ofte ikke blir tilstrekkelig hørt i utvisningssaker.
Det har vært en langvarig utfordring at myndighetene ofte ikke hører barn direkte i utvisningssaker. Flere rapporter, som Fafo 2022 og rapporter fra NOAS, Norsk Folkehjelp og Redd Barna, har fremhevet behovet for at barn selv bør få mulighet til å uttale seg muntlig, enten direkte til UDI og UNE, eller gjennom en uavhengig talsperson. NOAS mener at en slik ordning bør forskriftsfestes, slik at barns rett til å bli hørt sikres i lovverket.
I tillegg til å sikre barns rett til å uttale seg, er det også nødvendig å utrede hva som er barnets beste på en grundig måte. NOAS har tidligere pekt på at UDI mangler tilgang til psykologisk sakkyndige for å vurdere barns behov, tilknytning til omsorgspersoner, og de mulige skadevirkningene ved et relasjonsbrudd, på samme måte som i saker etter barnevernloven og barneloven. I slike saker spiller sakkyndige vurderinger en avgjørende rolle, og NOAS mener at det samme bør gjelde i utvisningssaker som involverer barn.
Enslige mindreårige asylsøkere:
Enslige mindreårige asylsøkere er en særlig sårbar gruppe barn og ungdom som kommer til Norge uten foreldre. I 2023 søkte totalt 504 enslige mindreårige om beskyttelse på individuelt grunnlag (asyl) i Norge.
I dag er omsorgsansvaret for disse barna delt mellom to ulike instanser avhengig av deres alder. For barn under 15 år har barnevernet omsorgsansvaret, mens Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvaret for de som er mellom 15 og 18 år. Dette betyr at yngre barn bor på omsorgssentre drevet av barnevernet, mens de eldre barna blir plassert på asylmottak med egne avdelinger for mindreårige. De siste årene har vi sett en økning av barn som bor i mottak.
I november 2021 var det 43 EMA i norske mottak, mens det i januar 2023 var 471 EMA i mottak fordelt over hele landet.
Ordningen hvor UDI har ansvaret for omsorgen til enslige mindreårige over 15 år har i lengre tid vært gjenstand for kritikk, både fra nasjonale og internasjonale aktører. Flere rapporter har vært entydig på at omsorgssituasjonen for enslige mindreårige i asylmottak er for dårlig. Omsorgssituasjonen for barna har vært en gjenganger i merknadene fra FNs barnekomité. Også Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) har konkludert at forskjellsbehandlingen mellom asylsøkende barn over 15 år og barn under barnevernets omsorg er diskriminerende og i strid med FNs barnekonvensjon.
Barnekonvensjonen krever at alle barn, uavhengig av alder og status, har rett til beskyttelse, omsorg og en trygg oppvekst.
Manglende ressurser til å tilby forsvarlig omsorg, og manglende ressurser til å føre tilsyn
Flere tilsynsmyndigheter, inkludert Helsetilsynet, har det siste året rapportert om lovbrudd ved flere av mottakene for enslige mindreårige asylsøkere. De har pekt på at manglende ressurser fører til at mottakene ikke klarer å tilby forsvarlig omsorg.
Manglende tilsyn er en stor bekymring, og tilsynsmyndighetene har fremhevet at dette må forbedres for å sikre ungdommenes rettigheter. Statsforvalteren i Oslo og Viken har i 2023 gjennomført tilsyn ved tre asylmottak. Omfanget av gjennomførte tilsyn utgjør kun 4,7% av mottakene. Samtlige tre tilsyn ble meldt på forhånd.
Politisk vilje for endring
Som følge av denne langvarige kritikken har flere politiske partier foreslått endringer i omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere. Sosialistisk Venstreparti (SV) har gjentatte ganger foreslått at barnevernet skal overta ansvaret for alle enslige mindreårige, uavhengig av alder. Arbeiderpartiet har også signalisert en mulig endring gjennom sitt programutkast for 2025–2029, hvor det foreslås at barnevernet gradvis skal overta omsorgsansvaret for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år, innen 2029.