Utvisning
Barns rettigheter ivaretas ikke godt nok en av foreldrene vurderes utvist.
FOTO: KICHIGIN/SHUTTERSTOCK
Et vedtak om utvisning innebærer et forbud mot senere innreise i landet. Innreiseforbudet kan være varig eller for ett eller flere år. Grunnlaget for utvisning er lovovertredelser, for eksempel brudd på utlendingsloven eller straffeloven. I tilfeller der den som utvises har barn i Norge, kan utvisningen føre til familiesplittelse. Det rammer barna hardest.
“Et relasjonsbrudd ved adskillelse fra en omsorgsperson kan være traumatiserende for barn.”
Barn påføres traumer
Et relasjonsbrudd ved adskillelse fra en omsorgsperson kan være traumatiserende for barn. I saker for domstolen uttaler barnepsykologer at «atskillelse fra primæromsorgspersonen vil kunne prege hjernens utvikling hos barnet og føre til psykiske og fysiske skader».
FNs barnekomité understreker at små barn er særlig sårbare for de negative konsekvensene av relasjonsbrudd, på grunn av barnas fysiske avhengighet av og følelsesmessige tilknytning til hovedomsorgspersoner. Barneombudets kartlegging av hvordan det oppleves for barn når en av foreldrene utvises, viser at barna er sterkt preget av savnet etter mor eller far.
I FØLGE BARNEPSYKOLOGER KAN ATSKILLELSE FRA PRIMÆROMSORGSPERSONER PREGE HJERNENS UTVIKLING HOS BARN OG FØRE TIL PSYKISKE OG FYSISKE SKADER. FOTO: SAOWANEE K/SHUTTERSTOCK
Svikter barns rettigheter
Ifølge FNs barnekonvensjon og Grunnloven, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. En rapport om barnets beste i utvisningssaker lansert av NOAS og Redd Barna i mars 2020, viste at norske myndigheters vurderinger av barnets beste svikter.
Innvandringsregulerende hensyn vektlegges ofte mer enn hensynet til barnets beste i utvisningssaker. Erfaringen fra NOAS’ rettshjelpsarbeid er at det skal mye til for at barnets beste skal få forrang foran innvandringsregulerende hensyn. Selv i saker der fagpersoner som pedagoger og psykologspesialister klart uttaler at det vil få negative konsekvenser for barnet hvis forelderen utvises, så vektes ofte innvandringsregulerende hensyn tyngre enn barnets beste.
Solberg-regjeringen nedsatte et eksternt utvalg til å vurdere behovet for endringer i regelverk og praksis i utvisningssaker for brudd på utlendingsloven som berører barn. Utvalgets rapport ble avlevert Justis- og beredskapsdepartementet i januar 2022, og inneholder en rekke forslag til endringer i regelverk og praksis for bedre ivaretakelse av barns rettigheter.
Utvalgets flertall, alle utenom de ansatte i utlendingsforvaltningen, konkluderte at dagens praksis kan være i strid med menneskerettighetene. Etter gjennomgang av enkeltsaker, anser flertallet det «ikke for umulig at Norge i flere av disse sakene kunne ha blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen, for ikke å ha lagt tilstrekkelig vekt på barnas beste».
Behov for andre konsekvenser enn utvisning
NOAS er enig med utvalgsflertallet, som mener «det haster å få på plass i regelverket muligheter for en mer helhetlig vurdering av barnets beste og tilgang til mer lempelige inngrep i disse sakene, som f.eks. tilleggstid.» Flertallet foreslo at utlendinger med barn i Norge som hovedregel ikke bør utvises ved brudd på utlendingsloven, og/eller at tilleggstid før det gis permanent oppholdstillatelse skal være hovedregelen i slike tilfeller.
Som oppfølging av utvalgets rapport har regjeringen foreløpig kun kommet med prosessuelle endringer, som gjør så godt som ingenting for barna. Regjeringen har ikke innført tiltak som faktisk hindrer at barn blir skilt fra mamma eller pappa.
Regelverket må endres for å ivareta barnas grunnleggende menneskerettigheter, og andre reaksjoner enn utvisning er det viktigste tiltaket.
I likhet med alle andre barn i landet, trenger disse barna trygghet, stabilitet og ikke minst begge foreldrene sine.
“Innvandringsregulerende hensyn vektlegges ofte mer enn hensynet til barnets beste i utvisningssaker. ”