Retur
Norge bør satse mer på assistert retur.
FOTO: SHUTTERSTOCK
I 2022 uttransporterte politiet 163 personer som hadde fått asylsøknad behandlet i Norge, flest til Albania og Georgia.
Behov for større satsing på assistert retur
Assistert retur (tidligere kalt frivillig retur) er langt billigere og en mer verdig løsning for den enkelte enn tvangsretur.
NOAS har i mange år veiledet asylsøkere med endelig avslag på asylsøknaden. Vår erfaring er at mange asylsøkere ikke forstår hvorfor de har fått avslag, og har et stort behov for informasjon og veiledning. Forståelse for forvaltningens vurderinger i avslagsvedtaket er ofte en forutsetning for at asylsøkere skal velge assistert retur til hjemlandet.
NOAS har et veiledningsprosjekt for utlendinger uten lovlig opphold i Norge, på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Dette veiledningstilbudet er imidlertid kun for personer som bor utenfor asylmottak. Personer som bor på mottak faller utenfor oppdragsavtalen vi har med UDI.
Vi får mange henvendelser fra personer som bor på mottak som har et udekket informasjons- og veiledningsbehov. Informasjonen som gis av mottaksansatte og advokatene er varierende, og det gis som regel for lite oppfølging etter et avslag til å ta et informert valg om veien videre.
Mange asylsøkere kvier seg for å oppsøke norske myndigheter. De har ofte lavere terskel for å oppsøke organisasjoner de har tillit til. UDI bør sikre at veiledning fra uavhengige aktører også kan tilbys asylsøkere med avslag som bor på mottak, som et supplement til informasjon fra myndighetene.
Returstøtten bør økes
Det generelle økonomiske tilskuddet for å etablere seg på nytt i hjemlandet er 15 000 kr. per person dersom man søker om støtte før utreisefristen. Søker man etter utreisefristen, gis kun 5 000 kr. Returstøtten har blitt redusert de siste årene.
NOAS’ erfaring er at nivået på returstøtten ikke motiverer til retur. 5 000 kr. er et svært lite bidrag til reetablering i hjemlandet.
En bærekraftig retur der personer kan forsørge seg selv ved reetablering i hjemlandet, er bedre for den enkelte. Det er også ressurssparende for staten, sammenlignet med langvarig ulovlig opphold i Norge eller dyre tvangsreturer med politiet.
Vi venter på at regjeringen, i tråd med egen Hurdalsplattform, skal «styrke ordningen med returstøtte».
Skarp kritikk mot Trandum utlendingsinternat
Mange personer med avslag på asylsøknaden plasseres på politiets utlendingsinternat på Trandum i forbindelse med tvangsretur, blant annet om politiets visitasjonspraksis, manglende bevegelsesfrihet, bruk av isolasjon og sviktende helsetilbud.
Ombudet sendte i mai 2021 et brev til Justis- og beredskapsdepartementet på bakgrunn av «alvorlige og vedvarende bekymringer om manglende ivaretakelse av menneskerettighetene ved utlendingsinternatet». Sivilombudet konstaterer at «flere sider ved forholdene og måten utlendingsinternatet drives på, fortsatt gir risiko for brudd på forbudet mot umenneskelig eller nedverdigende behandling». Ombudet understreker at driften av utlendingsinternatet har fått kritikk fra internasjonale menneskerettighetsorganer som FNs torturkomité og Europarådets torturforebyggingskomité (CPT).
I årsrapporten for 2022, skriver Tilsynsrådet for Trandum at det «særlig ser (…) med alvor på at utlendingsmyndighetene har videreført den rutinemessige innlåsingen av de internerte på celler, som verken har lovhjemmel, er hensiktsmessig eller forholdsmessig».
Uavhengig helsetjeneste
Det er et privat firma som yter helsetjenester på Trandum utlendingsinternat, etter kontrakt med Politiets utlendingsenhet (PU). Sivilombudet har påpekt at det skaper «store rolleutfordringer å ha sykepleiere ansatt i politiet og et privat legefirma med PU som eneste oppdragsgiver», og har anbefalt at det etableres en ordning som sikrer at helsetjenester gis av helsepersonell med faglig uavhengighet.
Tilsynsrådet meldte også i sin årsrapport for 2021 at «en omorganisering må foretas for å etablere en helsetjeneste som det er tillit til, og som holder tilstrekkelig faglig og etisk standard».
I forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett for 2022, ble Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige om at helsetjenesten på Trandum skal legges under den offentlige helsetjenesten. Overføringen skal skje senest 1. juli 2023.
“Sivilombudet har i en årrekke rettet skarp kritikk mot behandlingen av mennesker på internatet.”