Landprofiler 2022
Diktatur og menneskerettighetsbrudd
Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet eller bevegelsesfrihet. Forsvinninger, vilkårlige fengslinger og tortur er utbredt, og mange eritreere frykter forfølgelse fra myndighetene.
Forsvinninger, vilkårlige fengslinger og tortur er utbredt, og mange eritreere frykter forfølgelse fra myndighetene.
De aller fleste eritreiske asylsøkere til Norge har de siste årene fått beskyttelse på grunn av svært alvorlige brudd på menneskerettighetene i Eritrea. Blant de få som får avslag, er det ofte tvil om de er borgere av Eritrea.
Brutal nasjonaltjeneste
Flertallet av eritreiske asylsøkere forteller at de har rømt fra eller klart å unnslippe den obligatoriske nasjonaltjenesten i landet, som kan omfatte både sivile og militære oppgaver. De risikerer alvorlige overgrep ved retur, fordi eritreiske myndigheter anser personer som har unndratt seg nasjonaltjenesten som politiske motstandere eller forrædere.
Eritreas deltakelse i Tigray-krigen har økt risikoen for innkalling til nasjonaltjeneste. Landinfo rapporterer at det i desember 2022 kom meldinger om at eritreiske myndigheter fortsatte å mobilisere eritreere til tross for våpenhvileavtalen som Etiopias føderale regjering undertegnet med Tigrayfolkets frigjøringsfront. Enkelte kilder, blant annet FNs spesialrapportør, har også rapportert at barn har blitt innkalt til militær trening og strid i Tigray.
En del eritreere har vokst opp i andre land, som Etiopia, Sudan eller Saudi-Arabia, og har aldri vært i Eritrea. I enkelte saker har eritreere som har bodd andre steder fått avslag, fordi norske myndigheter mener de kan reise til Eritrea – selv om de der risikerer brutal behandling og en langvarig nasjonaltjeneste som kan vare i flere tiår.
“Eritrea er et land uten ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihetellerbevegelsesfrihet. ”
Ber eritreere reise til land der de ikke har lovlig opphold
I en rekke av de eritreiske avslagssakene, mener utlendingsforvaltningen at asylsøkeren kan reise til et land han eller hun ikke er statsborger av. Forvaltningen kan ha lagt til grunn at en asylsøker er eritreisk statsborger, men latt være å vurdere om det vil være trygt å returnere til Eritrea.
I stedet bes asylsøkeren om å reise til et land der han eller hun tidligere har bodd, uten at norske myndigheter sjekker den faktiske muligheten for innreise og opphold der. NOAS er kjent med saker der Etiopia og Sudan har nektet å ta imot eritreiske statsborgere som ikke har lovlig opphold i landet.
Ingen tvangsreturer
Norge tvangsreturnerer ikke personer til Eritrea. En tvangsretur kan i seg selv føre til risiko for forfølgelse, fordi eritreiske myndigheter kan mistenke at personen har uttalt seg kritisk om det eritreiske regimet til norske myndigheter.
ERITREISKE KVINNER MED TRADISJONELL DRAKT. FOTO: DAVE PRIMOV
En del eritreere med avslag har derfor bodd lenge i Norge, og flere asylsøkere NOAS bistår har bodd over 15 år her, uten å få oppholdstillatelse. En del eritreere med avslag vil mest sannsynlig kunne reise til Eritrea gjennom programmet for assistert retur dersom de ønsker det. Men de fleste frykter eritreiske myndigheter, eller har vært borte fra Eritrea i så mange år at de opplever liten tilknytning dit.