Kvoteflyktninger og relokaliserte asylsøkere
For 2019 vedtok Stortinget at Norge skulle motta 3000 kvoteflyktninger gjennom FN. Norge mottok ingen relokaliserte asylsøkere fra overbelastede land i Sør-Europa i 2019.
FOTO: SHUTTERSTOCK
Kvoteflyktninger gjennom FN
Norge henter hvert år kvoteflyktninger/overføringsflyktninger til Norge. Kvoteflyktninger er personer som vanligvis er registrert som flyktninger hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), og som verken kan returnere til hjemlandet eller bli integrert i landet de oppholder seg i. De har derfor behov for å bli overført til et trygt tredjeland. Kvoteflyktningordningen administreres av UNHCR.
Stortinget bestemmer hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot hvert år, og kvoten for 2019 ble vedtatt til å være 3000. Det samme antallet er vedtatt for 2020.
Justis- og beredskapsdepartementet bestemmer hvilke hovedgrupper av flyktninger som skal velges ut. UDI gjør den konkrete utvelgelsen av flyktninger.
Før kvoteflyktningene kommer til Norge, er det bestemt hvilken kommune de skal bo i. Kvoteflyktninger bor ikke i asylmottak når de kommer til Norge, men bosettes direkte i en kommune.
Les mer om kvoteflyktninger på UDIs nettside.
Relokaliserte asylsøkere
I desember 2015 vedtok Stortinget at Norge skulle ta imot 1500 asylsøkere fra Italia og Hellas gjennom EUs relokaliseringsprogram. Målet med programmet var å oppnå bedre byrdefordeling i Europa, ved at asylsøkere hentes fra overbelastede land i Sør-Europa og får sin asylsøknad behandlet i et annet europeisk land.
Relokaliseringsprogrammet omfattet asylsøkere som hadde stor sjanse for å få beskyttelse. De aller fleste asylsøkerne som ble relokaliserte til Norge kom fra Syria og Eritrea. Asylsøkerne kom til Norge i perioden oktober 2016 til august 2017.
De relokaliserte asylsøkerne fra Sør-Europa gikk gjennom den vanlige asylprosedyren i Norge, og bodde i mottak mens de ventet på at asylsøknaden ble vurdert.
Norge mottok ikke relokaliserte asylsøkere i 2018 eller 2019, og det er heller ikke vedtatt at Norge skal motta relokaliserte i 2020. Dette til tross for det store behovet for å evakuere barn og voksne ut av den uholdbare situasjonen i overfylte leirer i Hellas. Les mer om stengte grenser her.
Les mer om relokalisering av asylsøkere på UDIs nettsider.
Grensekontroller hindrer tilgang til Nord-Europa
Etter økte asylankomster i 2015, har en rekke europeiske land innført midlertidig grensekontroll på grenseoverganger internt i Europa – hvor det tidligere ikke var slik kontroll. Ved utgangen av 2019 hadde flere europeiske land fortsatt grensekontroller.
For asylsøkere som klarer å komme til Europa, betyr grensekontrollene at det er mye vanskeligere enn før å reise nordover uten å bli stoppet. Norges geografiske plassering gjør at asylsøkere må krysse mange grenser før de kan komme hit og be om beskyttelse, og det er derfor langt færre som kan komme fram til den norske grensen og fremme en søknad om asyl her.
I tillegg til EU-Tyrkia avtalen, fører stengte grenseoverganger til at mennesker på flukt sitter fast i Hellas. Situasjonen i de overfylte leirene i Hellas er kritisk, og forholdene beskrives som et Det er et akutt behov for å evakuere barn og andre sårbare grupper ut av leirene.
Det er åpenbart at Hellas mangler kapasitet til å håndtere situasjonen. Allikevel har Norge bestemt å gjenoppta returer til Hellas gjennom Dublin-regelverket. Personer som innvilges beskyttelse i Hellas, overlates i stor grad til å klare seg selv, hvilket er svært vanskelig gitt den økonomiske krisen landet fortsatt preges av.
Nektes innreise til Norge
Det er i strid med Norges internasjonale forpliktelser å nekte mennesker på flukt muligheten til å søke asyl. Allikevel blir mennesker som ønsker å søke asyl i Norge holdt tilbake fra den norsk-russiske grense av russiske myndigheter, etter avtale med Norge. Det er kun asylsøkere som har gyldig visum for innreise til Norge/Schengen eller annen gyldig innreisetillatelse, som får mulighet til å passere den norsk-russiske grenseovergangen ved Storskog.
De asylsøkerne som har kommet over Storskog og fått tilgang til asylprosedyre i Norge, risikerer å ikke få saken realitetsbehandlet i Norge men bli henvist til Russland som «trygt tredjeland». Dette til tross for at tilgangen til å søke om asyl i Russland er begrenset, og at en eventuell saksbehandling der ikke er rettssikker.
Les mer om Storskog-situasjonen her.