LANDPROFILER 2020
Norge revurderer Syria-praksis
På grunn av borgerkrigen og den generelle voldssituasjonen i Syria, fattet UDI i 2019 ingen vedtak som innebærer at syriske asylsøkere må reise tilbake til hjemlandet. Voldsbruken i landet er i stor grad rettet mot sivile. Syriske myndigheter tillegger ofte innbyggerne en politisk oppfatning og anser dem som opponenter, gjerne hele byer og landsbyer. Syrere får derfor hovedsakelig beskyttelse i Norge etter FNs flyktningkonvensjon, på grunn av tillagt politisk oppfatning.
Selv om krigen fortsatt pågår, har antall voldshendelser i de regjeringskontrollerte delene av landet gått ned de siste årene. Det har gjort at UDI nå revurderer sin praksis i Syria-saker. Det er fortsatt uklart om det vil komme endringer og eventuelt hva slags endringer det vil være.
Syrere trenger fortsatt beskyttelse i Norge. Ifølge en FN-rapport gjennomfører syriske regjeringsstyrker vilkårlige arrestasjoner og varetektsfengslinger. Titusener av anholdte mennesker har plutselig havnet på offisielle lister over døde. Syriske myndigheter har lav terskel for å anse returnerte som opposisjonelle. Mange nylige returnerte har blitt internert og avhørt, og myndighetene forsøker å undersøke om de returnerte selv eller personer de kjenner er regimemotstandere. I Syria er det vanlig å bruke tortur under avhør.
Flere eksklusjonssaker
I NOAS’ rettshjelpsarbeid i 2018, så vi en økning i antall Syria-saker der personer har blitt utelukket fra retten til flyktningstatus (eksklusjon). Vi så få slike saker i 2019, som kan ha sammenheng med at forvaltningen behandlet færre asylsøknader fra syriske borgere enn tidligere.
“Voldsbruken i landet er i stor grad rettet mot sivile.”
Norske myndigheter kan ifølge FNs flyktningkonvensjon ekskludere personer som har begått alvorlige handlinger, som for eksempel krigsforbrytelser. I Syria-sakene NOAS ser, gjelder det en del personer som har vært med i etterretningen til presidenten, Bashar al-Assad, eller som har kjempet mot han.
Personer som blir ekskludert fra flyktningstatus, kan gis en midlertidig oppholdstillatelse fram til de ikke lenger vil være i fare ved en retur. Med en slik tillatelse får personen ikke familiegjenforening, som er svært uheldig for familiemedlemmer som fortsatt befinner seg i Syria.
Syrere som kom over Storskog
125 syriske flyktninger som kom over Storskog høsten 2015 ble nektet asylsøknaden behandlet i Norge, og ble henvist tilbake til Russland. Flyktninger som returnerer til Russland får ikke en forsvarlig behandling av asylsøknaden, og risikerer å bli returnert til forfølgelse i Syria. Les mer om Storskog-praksis her.