Etter at Kristelig Folkeparti gikk inn i regjering i januar 2019, har både KrF og Venstre i Stortinget måttet stemme mot asylpolitiske saker de er for, med henvisning til gjennomslag i flertallsregjeringens Granavolden-plattform. Fasit er at Fremskrittspartiet i Justisdepartementet effektivt trenerte noen av de to partienes viktigste asylpolitiske gjennomslag.

I mars 2019 stemte KrF og Venstre mot KrFs representantforslag om «å styrke rettssikkerheten i asylprosessen». I forslaget fra juni 2018, beskrev KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad og de andre forslagsstillerne hvordan «en rekke aktører over lang tid har kritisert Utlendingsnemnda (UNE) for manglende innsyn og kontradiksjon i saksbehandlingen». Forslaget fra KrF ble fremmet etter regjeringen Solbergs manglende oppfølging av et allerede fire år gammelt løfte i Asylavtalen mellom Høyre, FrP, Venstre og KrF fra februar 2014.  I asylavtalen lovet statsminister Erna Solberg at hennes regjering skulle sikre en bedre klageordning for utlendingssaker.

Regjeringsutvalg med klar kritikk

I mars 2017 kom det regjeringsoppnevnte Graver-utvalget med klar kritikk av klagesaksbehandlingen i UNE på to punkter: For det første er det alt for få saker hvor asylsøker får møte i nemnd for å forklare seg muntlig. For det andre gis asylsøkere gjennomgående for liten mulighet til å imøtegå UNEs argumenter og framstilling av saken. Dermed gir UNEs klagesaksbehandling ikke det rom for gjensidig imøtegåelse, eller kontradiksjon, og den rettssikkerhet som må forventes av et «uavhengig, domstolsliknende organ», som var en politisk målsetting da UNE ble opprettet 1. januar 2001.

Manglende kontradiksjon og mulighet til å forklare seg muntlig er særlig alvorlig i asylsaker. I mange av UNEs klagesaker står vurdering av søkers troverdighet sentralt, og et galt vedtak kan bety at mennesker blir returnert til forfølgelse. I 2019 fikk kun åtte prosent av asylsøker med klagesak til behandling i UNE mulighet til å forklare seg muntlig.

Særnorsk høyt gebyr

I Granavolden-erklæringen gjentas løftet fra Asylavtalen i 2014 og fra Jeløya-plattformen fra januar 2018 om at regjeringen skal foreta en «fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet». Videre loves det at «barn i større grad blir hørt muntlig ved behandling av klager i utlendingssaker». Og det ble konkret lovet en reduksjon i det særnorske og urimelig høye gebyret flyktninger må betale for å søke om trygg gjenforening med familie som befinner seg i hjemlandet eller på flukt i de såkalte «nærområdene».

De to første løftene har gjennom 2019 blitt liggende tilsynelatende urørte på harddisken i Justisdepartementet. Når det gjelder familiegjenforeningsgebyret på NOK 10.500.-, som flyktninger må betale innen seks måneder etter at de har fått beskyttelse i Norge, ble høsten 2019 lovet redusert med 25 prosent i statsbudsjettet for 2020. Mot slutten av februar 2020, er gebyret fortsatt like høyt.

Barn blir ikke hørt

NOAS har i 2019 arbeidet med utvisningssaker som innebærer at familier splittes og en mor eller far utvises fra landet i lang tid. I Granavolden-plattformen skrev regjeringen Solberg III at «hensynet til barnets beste må vektlegges som et grunnleggende hensyn i alle utlendingssaker som gjelder barn». Men NOAS’ erfaring er at Utlendingsdirektoratet (UDI) i svært liten grad kartlegger de faktiske forhold for barn som rammes av familiesplittende utvisningsvedtak. I en intern gjennomgang fra oktober 2019, skrev UNE at nemnda ikke har hørt noen av barna i 54 slike familiesplittende saker, hvor en forelder ble utvist etter brudd på utlendingsloven.

Behov for gratis rettshjelp

Et annet tiltak vesentlig for reell rettssikkerhet på asyl- og innvandringsfeltet, er tilgang på gratis rettshjelp i møte med innstramminger i lovverk og streng praksis. I dag har asylsøkere kun rett til fem timer offentlig betalt advokatbistand til klage på avslag på søknad om beskyttelse. Familier får ytterligere en time gratis rettshjelp for ektefelle og hvert barn mellom 14 og 18 år.

I utvisningssaker som skyldes brudd på utlendingsloven, dekkes bistand etter forhåndsvarsel om utvisning med 3 timers advokatarbeid. Dersom UDI fatter vedtak om utvisning gis det én times advokatbistand til å klage. Det gis ikke ekstra rettshjelp i utvisningssaker som berører barn, men det forventes likevel at advokaten ivaretar barnets rettssikkerhet.

Den begrensede adgangen asylsøkere og flyktninger har til fritt rettsråd fra betalte advokater, utløser et stort behov for informasjon, veiledning og gratis rettshjelp i møte med komplisert regelverk og forvaltningens praksis. I Jeløya-plattformen, som ble fremforhandlet da Venstre gikk inn i regjering med Høyre og FrP i januar 2018, ble det lovet å sikre gode rettshjelpsordninger. Først i oktober 2018 ble et offentlig utvalg nedsatt for å utrede ordningen for fri rettshjelp. Utvalget skal avgi sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet innen 1. mai 2020.

Fra sikre til styrke

Under Granavolden-forhandlingene kom Venstre og KrF utvalgets innstilling litt i forkjøpet. De to partiene fikk i den nye, fireparti-plattformen inn et løfte om at Erna Solberg og hennes tredje regjering ikke bare skulle sikre gode rettshjelpsordninger. Rettshjelpsordningene skal styrkes.

Erna Solbergs ansvar

For best mulig rettssikkerhet med likebehandling av alle typer klagesaker, mener NOAS det eneste logiske, og prinsipielt riktige, vil være at Erna Solberg og hennes fjerde regjering nå følger opp egne løfter og gjennomfører de nødvendige reformer av UNE – og gjennom forskrifter sikrer at barns situasjon blir grundig utredet og at barn blir hørt i alle saker som berører barn. Statsministeren og hennes åttende justisminister, Monica Mæland fra Høyre, kan ikke hevde de fører en rettssikker asyl-, flyktning-, og innvandringspolitikk, så lenge hverken hensynet til barns beste eller grunnleggende rettssikkerhet i klagesaksbehandlingen ivaretas.