Rettssikkerhet i Utlendingsnemnda (UNE) 2017
Asylsøkeres rettssikkerhet er ikke god nok. Halvparten av personene som med hjelp fra NOAS fikk ny vurdering av asylsaken i UNE i 2017, fikk omgjort vedtaket. Nesten 50 prosent av asylsøkerne som fikk prøvd saken for lagmannsretten i 2017, fikk medhold.
Du leser nå Rikets tilstand fra 2017. Rikets tilstand på asylfeltet er en årlig statusrapport om Norges behandling av asylsøkere, laget av NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere.
Du leser nå Rikets tilstand fra 2017. Rikets tilstand på asylfeltet er en årlig statusrapport om Norges behandling av asylsøkere, laget av NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere.
MENY 2017: STATISTIKK – HISTORIEFORTELLINGEN – ASYLPOLITISKE TEMA – LANDPROFILER
Graverutvalgets utredning fra mars 2017 peker på særlig to svakheter ved rettssikkerheten i dagens klageordning i asylsaker: Mangel på kontradiksjon og mangel på muntlighet. Graverutvalgets utredning har vært på høring, og ligger nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.
Mangel på kontradiksjon
“Manglende kontradiksjon svekker rettssikkerheten, og er særlig alvorlig i asylsaker, der et galt vedtak kan bety at mennesker tvangsutsendes fra Norge til forfølgelse.”
Kontradiksjon er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp, og innebærer at asylsøkeren skal gis mulighet til å imøtegå UNEs argumenter og fremstilling av saken. Manglende kontradiksjon svekker rettssikkerheten, og er særlig alvorlig i asylsaker, der et galt vedtak kan bety at mennesker tvangsutsendes fra Norge til forfølgelse. Manglende kontradiksjon kan føre til at viktige opplysninger ikke kommer fram eller misforståelser ikke blir oppklart, og øker sannsynligheten for at UNE fatter feil vedtak.
Manglende kontradiksjon kommer blant annet til syne ved at asylsøkeren/asylsøkerens advokat ikke får innsyn i hvilke vurderingstemaer UNE mener er avgjørende. UNE vurderer i en del asylsaker andre forhold enn UDI, uten at asylsøkeren gis mulighet til å uttale seg om de nye vurderingene.
Graverutvalget mener det bør tas inn en bestemmelse i utlendingsloven som styrker kravet om kontradiksjon i UNEs saksbehandling.
Det svekker asylsøkeres rettssikkerhet at svært få får muligheten til å forklare seg muntlig under klagebehandling i UNE. illustrasjonsfoto: utlendingsnemnda
Få får forklare seg muntlig
I følge utlendingsloven skal det gjennomføres nemndmøte i saker der det foreligger «vesentlige tvilsspørsmål», det vil si tvil om spørsmål som kan ha betydning for resultatet i saken. Det er UNE selv som bestemmer om det skal holdes nemndmøte i den enkelte saken. Dersom det gjennomføres nemndmøte, skal asylsøkeren ifølge utlendingsloven som hovedregel få mulighet til å forklare seg muntlig.“I 2017 fikk kun 6 prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for UNE. ”
Et viktig formål med opprettelsen av UNE i 2001, var at flere søkere skulle gis mulighet til å forklare seg muntlig under klagebehandlingen. I 2017 fikk kun 6 prosent av asylsøkerne mulighet til å forklare seg muntlig for UNE.
Muntlig forklaring er viktig for å opplyse saken og styrke den enkeltes rettssikkerhet, og vil bidra til at det fattes riktige vedtak. Muligheten til å bli hørt muntlig er også i seg selv en viktig verdi. Flere muntlige behandlinger vil gi UNEs avgjørelser mer legitimitet, både hos den vedtaket gjelder og i allmennheten.
Graverutvalget mener det bør vurderes en regelendring for at flere skal bli hørt muntlig i UNE.
