{"id":6560,"date":"2022-12-08T13:28:06","date_gmt":"2022-12-08T13:28:06","guid":{"rendered":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/?page_id=6560"},"modified":"2023-04-19T16:08:00","modified_gmt":"2023-04-19T16:08:00","slug":"familiesplittelse","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/2021-2\/familiesplittelse\/","title":{"rendered":"Familiesplittelse"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Familiesplittelse<\/h4>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Norge legger s\u00e5 mange hindringer i veien for at familier skal f\u00e5 v\u00e6re sammen, at FN mener det bryter med menneskerettighetene.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

FOTO: SHUTTERSTOCK<\/em><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Familieinnvandring\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Retten til familieliv er\u00a0en menneskerettslig minimumsstandard, som Norge er forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge. I stedet for \u00e5 legge til rette for at flyktningfamilier skal f\u00e5 v\u00e6re sammen, har Norge gjort det vanskeligere for familier \u00e5 ut\u00f8ve familielivet. Norge har de siste \u00e5rene strammet kraftig inn regelverk og praksis for familiegjenforening, som f\u00f8rer til at flyktninger blir holdt adskilt fra sine n\u00e6rmeste familiemedlemmer.<\/p>

If\u00f8lge FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger (UNHCR)<\/a>\u00a0er det \u00abuoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning m\u00f8ter i en s\u00f8knadsprosess om familiegjenforening i Norge\u00bb.<\/p>

Norge har sammenlignet med Sverige og Danmark den dyreste og mest krevende prosessen<\/a> for flyktninger som \u00f8nsker trygg gjenforening med sin familie.<\/p>

Det kan v\u00e6re dyrere\u00a0og mer tidkrevende \u00e5 s\u00f8ke om familiegjenforening enn \u00e5 betale smuglere og gjennomf\u00f8re en ulovlig reise. Det f\u00f8rer til at flere legger ut p\u00e5 flukt, at mange kvinner og barn utsettes for alvorlig og un\u00f8dvendig risiko, og det bidrar til \u00e5 styrke kriminelle gjenger som organiserer smugling til Europa.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

H\u00f8yt s\u00f8knadsgebyr<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

I Sverige og Danmark slipper flyktninger krav om s\u00f8knadsgebyr ved familiegjenforening. I Norge m\u00e5 flyktninger betale 7.800 kr<\/a>. Det er ofte vanskelig \u2013 om ikke umulig \u2013 \u00e5 innfri for flyktninger som nettopp har kommet til landet. Kun barn under 18 \u00e5r unntas gebyret. Mange flyktninger m\u00e5 ty til svart arbeid eller sv\u00e6rt dyre l\u00e5n for \u00e5 kunne betale gebyret.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Snevert familiebegrep<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Kun ektefeller\/samboere og deres mindre\u00e5rige barn har rett p\u00e5 familieinnvandring. Andre familiemedlemmer vil bare unntaksvis f\u00e5 innvilget familiegjenforening. For eksempel vil en syrisk flyktning i Norge kunne f\u00e5 gjenforening med kone og mindre\u00e5rige barn, mens hans barn som har fylt 18 \u00e5r f\u00e5r avslag. Familien splittes.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Korte frister og farlige reiser\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

For at flyktninger skal unntas fra det generelle inntektskravet ved familiegjenforening med utlendinger, krever Norge at flyktningers s\u00f8knad om familiegjenforening m\u00e5 registreres p\u00e5 nett og betales innen seks m\u00e5neder<\/a> etter innvilget flyktningstatus.<\/p>

Gjenv\u00e6rende familie, som kan befinne seg som internt fordrevne i hjemlandet eller p\u00e5 flukt i et annet land i n\u00e6romr\u00e5det, m\u00e5 innlevere n\u00f8dvendig ID-dokumentasjon p\u00e5 en bestemt norsk utenriksstasjon\/s\u00f8knadssted innen ett \u00e5r etter at familiemedlemmet i Norge fikk innvilget flyktningstatus. For mange kvinner og barn betyr dette at de i all hast tvinges ut p\u00e5 dyre og farlige reiser. For mange inneb\u00e6rer de norske kravene grensepasseringer uten godkjente reisedokumenter, noe som kan medf\u00f8re arrestasjon og fengsling.<\/p>

I Sverige<\/a> m\u00e5 flyktningen s\u00f8ke om gjenforening med gjenv\u00e6rende familie innen tre m\u00e5neder, men det er ingen fastsatt frist for innlevering av dokumenter for familien. Danmark opererer ikke med tidsfrister for flyktninger. B\u00e5de Sverige og Danmark \u00e5pner for at gjenv\u00e6rende familier kan levere inn n\u00f8dvendige dokumenter for gjenforening med flyktning i Sverige eller Danmark, ved enhver svensk eller dansk utenriksstasjon.<\/p>

Flyktninger i Danmark tillates i noen sammenhenger \u00e5 s\u00f8ke gjenforening p\u00e5 vegne av familiemedlemmer, hvis familiemedlemmene befinner seg i et konfliktomr\u00e5de.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

F\u00e5r ikke rettshjelp\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Selv om regelverk og praksis i familieinnvandringssaker er komplisert og retthjelpsbehovet stort, har ikke familier som s\u00f8ker familiegjenforening i Norge rett til gratis rettshjelp. Flere familier med rett til familiegjenforening f\u00e5r ikke retten oppfylt p\u00e5 grunn av manglende rettshjelp.\u00a0<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Utvisning med innreiseforbud\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Et vedtak om utvisning inneb\u00e6rer et forbud mot senere innreise i landet. Innreiseforbudet kan v\u00e6re varig eller for ett eller flere \u00e5r. Grunnlaget for utvisning er lovovertredelser, for eksempel brudd p\u00e5 utlendingsloven eller straffeloven. I tilfeller der den som utvises har barn i Norge, kan utvisningen f\u00f8re til familiesplittelse.<\/p>

Et relasjonsbrudd ved adskillelse fra en omsorgsperson kan v\u00e6re traumatiserende for barn<\/a>. FNs barnekomit\u00e9<\/a> understreker at sm\u00e5 barn er s\u00e6rlig s\u00e5rbare for de negative konsekvensene av relasjonsbrudd, p\u00e5 grunn av barnas fysiske avhengighet av og f\u00f8lelsesmessige tilknytning til hovedomsorgspersoner. Barneombudets kartlegging<\/a> av hvordan det oppleves for barn n\u00e5r en av foreldrene utvises, viser at barna er sterkt preget av savnet etter mor eller far.<\/p>

If\u00f8lge FNs barnekonvensjon og Grunnloven, skal barnets beste v\u00e6re et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som ber\u00f8rer barn. En rapport<\/a> om barnets beste i utvisningssaker lansert av NOAS og Redd Barna i mars 2020, viser at norske myndigheters vurderinger av barnets beste svikter. Situasjonen forverres ytterligere ved at det ikke gis rettshjelp<\/a> til barn som ber\u00f8res av utvisningssaker.\u00a0<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Sviktende utredning av barnets beste\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

For \u00e5 vurdere hensynet til barnets beste, m\u00e5 UDI og UNE ha tilstrekkelig informasjon om situasjonen til barnet. Det truer rettssikkerheten i utvisningssaker at det i liten grad innhentes opplysninger om barnets situasjon, tilknytningen til forelderen som skal utvises, og omsorgsevnen til den gjenv\u00e6rende forelderen.\u00a0<\/p>

Vedtakene gjennomg\u00e5tt i den ovennevnte rapporten viser sv\u00e6rt sviktende utredning av barnets beste, der det \u00e5penbart ikke er innhentet nok opplysninger til \u00e5 vurdere barnets beste. I flere av sakene er adresse, juridisk status og hvem som har det formelle foreldreansvaret de eneste opplysninger som fremkommer om barnet. Ikke i noen av vedtakene er det opplysninger om hvordan barnet faktisk har det, eller hvordan den konkrete omsorgssituasjonen er i det daglige. Det mangler opplysninger om barnets konkrete omsorgssituasjon, helsesituasjon, tilstedev\u00e6relse\/frav\u00e6r av s\u00e5rbarhet, sosialt nettverk og eventuell barnehageplass eller skolegang.\u00a0<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Barn h\u00f8res sjeldent muntlig av UDI og UNE\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

NOAS\u2019 erfaring er at forvaltningen sv\u00e6rt sjeldent h\u00f8rer barna muntlig og direkte i saker hvor en av deres foreldre vurderes utvist. UNEs egen gjennomgang\u00a0<\/a>av 54 utvisningssaker som ber\u00f8rer barn, viser at UNE ikke h\u00f8rte barna muntlig i noen av sakene.\u00a0<\/p>

UDI og UNE forventer at advokaten p\u00e5tar seg \u00e5 h\u00f8re barn, til tross for at forvaltningen er godt kjent med at advokatene ikke f\u00e5r betalt for \u00e5 representere barna i familiesplittende utvisningssaker. Mulighet for h\u00f8ring gjennom advokat kan heller ikke erstatte et barns mulighet til \u00e5 forklare seg muntlig og direkte for beslutningsorganet.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Standardiserte begrunnelser i vedtak\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

NOAS\u2019 erfaring fra rettshjelpsarbeidet er at UDIs vurderinger av barnets beste i utvisningsvedtak i stor grad best\u00e5r av standardisert tekst, uten konkret informasjon om barnets situasjon eller hvordan barnet vil p\u00e5virkes av seperasjon fra en av sine foreldre. Vedtakene preges av manglende individuelle vurderinger, som f\u00f8lge av manglende utredning av barnets situasjon.\u00a0<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Innvandringsregulerende hensyn trumfer barnets beste\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Innvandringsregulerende hensyn vektlegges ofte mer enn hensynet til barnets beste i utvisningssaker. Erfaringen fra NOAS\u2019 rettshjelpsarbeid er at det skal mye til for at barnets beste skal f\u00e5 forrang foran innvandringsregulerende hensyn. Selv i saker der fagpersoner som pedagoger og psykologspesialister klart uttaler at det vil f\u00e5 store negative konsekvenser for barnet hvis forelderen utvises, er det sjeldent det f\u00e5r avgj\u00f8rende betydning for utfallet av saken.\u00a0<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Behov for alternativer\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

I mange av utvisningssakene vi ser i rettshjelpsarbeidet, er det kun oversittet utreisefrist som er grunnlaget for utvisningen. I disse sakene er det et s\u00e6rlig behov for vurdering av alternative reaksjonsformer enn utvisning.<\/p>

Allerede i mars 2018, ba Stortinget<\/a> regjeringen utrede alternativer til utvisning \u2013 eksempelvis n\u00e5r hensynet til barnets beste tilsier det. I mars 2020 sendte regjeringen p\u00e5 h\u00f8ring<\/a> et forslag om en hjemmel i utlendingsloven til \u00e5 vurdere om det ved grove brudd p\u00e5 utlendingsloven skal stilles krav om tre \u00e5rs ekstra botid i Norge for \u00e5 f\u00e5 permanent oppholdstillatelse (utover det ordin\u00e6re kravet til botid som allerede gjelder). Saken er planlagt sendt Stortinget<\/a> i februar 2021.<\/p>

NOAS\u2019 advarer i h\u00f8ringsuttalelsen<\/a> til forslaget mot en lovendring som i hovedsak kun f\u00f8rer til at det blir ilagt sanksjoner i flere saker, uten at f\u00e6rre barn blir adskilt fra sine foreldre.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Familiesplittelse Norge legger s\u00e5 mange hindringer i veien for at familier skal f\u00e5 v\u00e6re sammen, at FN mener det bryter med menneskerettighetene. FOTO: SHUTTERSTOCK Familieinnvandring Retten til familieliv er\u00a0en menneskerettslig minimumsstandard, som Norge er forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge. I stedet for \u00e5 legge til rette for at flyktningfamilier skal f\u00e5 v\u00e6re sammen, har Norge gjort […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":3011,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"site-sidebar-layout":"no-sidebar","site-content-layout":"page-builder","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"disabled","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"disabled","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"default","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"class_list":["post-6560","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/6560","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6560"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/6560\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7171,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/6560\/revisions\/7171"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3011"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6560"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}