{"id":6523,"date":"2022-12-08T12:15:01","date_gmt":"2022-12-08T12:15:01","guid":{"rendered":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/?page_id=6523"},"modified":"2023-04-16T16:56:47","modified_gmt":"2023-04-16T16:56:47","slug":"rettssikkerhet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/2021-2\/rettssikkerhet\/","title":{"rendered":"Rettssikkerhet"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Rettssikkerhet<\/h4>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Systemsvikt i flere ledd truer rettssikkerheten til barn og voksne p\u00e5 flukt.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

FOTO: SHUTTERSTOCK<\/em><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Rettssikkerhet i Utlendingsnemnda (UNE) \n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Manglende rettssikkerhet i UNE fremkommer av en rekke utredninger og evalueringer. Graverutvalgets utredning\u00a0<\/a>fra mars 2017, peker p\u00e5 s\u00e6rlig to svakheter ved rettssikkerheten i dagens klageordning i asylsaker: Mangel p\u00e5 kontradiksjon og mangel p\u00e5 muntlighet.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Mangel p\u00e5 kontradiksjon<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Kontradiksjon er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp, og inneb\u00e6rer at asyls\u00f8keren skal gis mulighet til \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 UNEs argumenter og fremstilling av saken.\u00a0<\/p>

Det er mangelfull kontradiksjon n\u00e5r asyls\u00f8keren\/asyls\u00f8kerens advokat ikke f\u00e5r innsyn i hvilke vurderingstemaer UNE mener er avgj\u00f8rende. UNE vurderer i en del asylsaker andre forhold enn Utlendingsdirektoratet (UDI), uten at asyls\u00f8keren gis mulighet til \u00e5 uttale seg om de nye vurderingene.\u00a0<\/p>

For eksempel kan UDI avsl\u00e5 en asyls\u00f8knad og henvise s\u00f8ker til internflukt i det norske myndigheter mener er en tryggere del av hjemlandet. I klagebehandlingen i UNE, kan nemnda opprettholde UDIs avslag p\u00e5 s\u00f8knad om beskyttelse, men n\u00e5 med begrunnelse at de ikke tror p\u00e5 asyls\u00f8kerens historie. I saker hvor UNEs behandling utelukkende er basert p\u00e5 innsendte skriftlige dokumenter, noe som gjelder de aller fleste saker, vil asyls\u00f8ker ikke ha mulighet til \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 UNEs nye vurderinger ved \u00e5 oppklare misforst\u00e5elser eller legge fram viktige tilleggsopplysninger. Slik manglende kontradiksjon \u00f8ker risikoen for at UNE fatter feil vedtak.<\/p>

Manglende kontradiksjon svekker rettssikkerheten og er s\u00e6rlig alvorlig i asylsaker, der et galt vedtak kan bety at mennesker returneres til forf\u00f8lgelse \u2013 som vil v\u00e6re et brudd p\u00e5 Norges internasjonale forpliktelser.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

F\u00e5 f\u00e5r forklare seg muntlig<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Et viktig form\u00e5l med opprettelsen av UNE i 2001, var at flere s\u00f8kere skulle gis mulighet til \u00e5 forklare seg muntlig under klagebehandlingen. Men i 2020 fikk kun 6 prosent av asyls\u00f8kerne mulighet til \u00e5 forklare seg muntlig<\/a> for UNE. \u00a0<\/p>

I f\u00f8lge utlendingsloven skal det gjennomf\u00f8res nemndm\u00f8te i saker der det foreligger \u00abvesentlige tvilssp\u00f8rsm\u00e5l\u00bb, det vil si tvil om sp\u00f8rsm\u00e5l som kan ha betydning for resultatet i saken. Det er den enkelte beslutningstager i UNE som selv bestemmer om det skal holdes nemndm\u00f8te i den enkelte saken. Dersom det gjennomf\u00f8res nemndm\u00f8te, skal asyls\u00f8keren if\u00f8lge utlendingsloven som hovedregel f\u00e5 mulighet til \u00e5 forklare seg muntlig. \u00a0\u00a0<\/p>

Muntlig forklaring er viktig for \u00e5 opplyse saken og styrke den enkeltes rettssikkerhet, og vil bidra til at det fattes riktige vedtak. Muligheten til \u00e5 bli h\u00f8rt muntlig er viktig for opplevd og reell rettssikkerhet. Flere muntlige behandlinger vil gi UNEs avgj\u00f8relser mer legitimitet, b\u00e5de hos den vedtaket gjelder og i allmennheten.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Frav\u00e6r av politisk handling\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Allerede i den f\u00f8rste asylavtalen mellom H\u00f8yre, Frp, Venstre og KrF i februar 2014, lovet Erna Solberg at hennes H\u00f8yre-FrP-regjering skulle sikre en bedre klageordning for utlendingssaker. Regjeringen nedsatte Graver-utvalget, som p\u00e5pekte behov for vesentlige reformer av UNE.\u00a0<\/p>

I Solberg II-regjeringens Jel\u00f8ya-plattform<\/a> fra januar 2018, het det at H\u00f8yre-FrP-Venstre-regjeringen ville \u00abgj\u00f8re en fornyet gjennomgang av klageordningen p\u00e5 utlendingsfeltet\u00bb. Samme formulering er med i Granavolden-plattformen<\/a> fra januar 2019, da KrF gikk inn i regjeringen. Men det er ikke behov for nye l\u00f8fter eller gjennomganger av UNE, det er behov for handling.<\/p>

I juni 2020 vedtok Stortinget<\/a> etter forslag fra regjeringen et ny ordning for oppnevning av nemndmedlemmer til UNE. Det inneb\u00e6rer ingen reell endring av dagens klageordning, og er kun \u00abtekniske\u00bb endringer uten betydning for verken effektivitet eller rettssikkerhet. De fleste endringer er kun lovfesting av eksisterende praksis. Les mer i NOAS\u2019 h\u00f8ringssvar<\/a>. Da forslagene var p\u00e5 h\u00f8ring, varslet regjeringen at de ville komme tilbake med et eget h\u00f8ringsnotat om andre endringer i regelverket om UNE senere i 2019, men det hadde ved utgangen av februar 2021 fortsatt ikke kommet.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Behov for topartsprosess\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Et viktig steg mot \u00e5 sikre full kontradiksjon og muntlig h\u00f8ring, er \u00e5 innf\u00f8re en topartsprosess i UNE \u2013 som man har i de tilsvarende klageorganene i b\u00e5de Danmark og Sverige. En reell topartsprosess inneb\u00e6rer at f\u00f8rsteinstans i asylsaker, UDI, m\u00f8ter asyls\u00f8keren og hans\/hennes advokat som motparter i UNE. Da vil UDI kunne sp\u00f8rres ut om sitt avslag av b\u00e5de UNE og asyls\u00f8keren\/advokaten. Les mer her<\/a>.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Asylsaker i domstolen \n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

\u00d8kt behov for domstolspr\u00f8ving av asylsaker<\/strong><\/p>

Norge har siden 2015 innf\u00f8rt kraftige\u00a0innstramninger\u00a0<\/a>i asylregelverk- og praksis. Noen av innstramningene utfordrer internasjonale forpliktelser, og enkelte av innstramningstiltakene inneb\u00e6rer klare brudd med FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene. Til tross for advarsler fra FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger (UNHCR), NOAS og andre akt\u00f8rer, har Stortinget vedtatt og videref\u00f8rt innstramninger i strid med folkeretten<\/p>

N\u00e5r Storting og regjering ikke lytter til faglige og juridiske argumenter fra FN, som har et s\u00e6rlig mandat for \u00e5 tolke Flyktningkonvensjonen, \u00f8ker behovet for domstolspr\u00f8ving. Mangelfull rettssikkerhet i UNEs klagebehandling av asylsaker forsterker behovet for domstolspr\u00f8ving.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

F\u00e5 asyls\u00f8kere f\u00e5r pr\u00f8ve saken i retten\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Det truer rettssikkerheten at asyls\u00f8kere kun helt unntaksvis gis fri sakf\u00f8rsel i forbindelse med domstolspr\u00f8ving av asylsaken. De aller fleste asyls\u00f8kere har derfor ingen reell mulighet til \u00e5 f\u00e5 saken pr\u00f8vd for retten.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

NOAS\u2019 domstolsprosjekt\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Siden 2015 har 80 saker blitt henvist til rettslig pr\u00f8vning gjennom prosjektet. I 54 av sakene har det kommet endelig avgj\u00f8relse, hvor 32 saker har f\u00e5tt endret resultat til klientens fav\u00f8r. Siden oppstarten av prosjektet har vi alts\u00e5 vunnet frem i rundt 60% av sakene.<\/p>

I 2020 ble en av sakene fra domstolprosjektet behandlet i H\u00f8yesterett, som omhandlet retur til Iran av en person som har v\u00e6rt politisk aktiv. H\u00f8yesterett opphevet lagmannsrettens avgj\u00f8relse, og fastslo i dommen<\/a> at det m\u00e5 foretas en totalvurdering av samtlige risikofaktorer, herunder politisk aktivitet i Norge og sannsynligheten for screeningen ved retur til Iran og at hans politiske aktivitet da kunne bli kjent for iranske myndigheter. I januar 2021 behandlet Borgarting lagmannsrett<\/a> saken p\u00e5 nytt, og fastslo i samsvar med H\u00f8yesteretts dom at UNEs vedtak var ugyldig fordi UNE ikke hadde foretatt en samlet vurdering av alle risikofaktorene.<\/p>

Domstolsprosjekt har pr\u00f8vd flere statsl\u00f8shetssaker, inkludert saker til statsl\u00f8se som er f\u00f8dt i flyktningleiren Al-Tash i Irak av iranske foreldre. I september 2020 vant vi endelig frem med en sak i lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett konkluderte<\/a> at \u00abhan har gjort alt som med rimelighet kan kreves av ham for \u00e5 reise til Iran\u00bb, og at \u00abUtlendingsnemnda har basert avgj\u00f8relsene p\u00e5 et uriktig faktum\u00bb. If\u00f8lge utlendingsforskriften<\/a> kan oppholdstillatelse gis dersom det er \u00abpraktiske hindringer for retur som utlendingen ikke selv r\u00e5r over\u00bb. <\/em>Lagmannsretten mente at UNE hadde lagt til grunn en for h\u00f8y terskel ved vurderingen av denne bestemmelsen. I etterkant har personen f\u00e5tt oppholdstillatelse i Norge og kan endelig, etter 12 \u00e5r som asyls\u00f8ker med en usikker fremtid, planlegge et liv i Norge sammen med sin norske samboer og deres to felles barn.<\/p>

Domstolsprosjektet mangler ressurser, og \u00f8konomisk st\u00f8tte til domstolspr\u00f8vingen ville bidratt til \u00e5 sikre utvikling av prosjektet i tr\u00e5d med behov. Rettshjelpsutvalget konstaterer behovet for at prinsipielle utlendingssaker pr\u00f8ves i domstolene, og foresl\u00e5r at fire millioner bevilges til dette \u00e5rlig (les mer om Rettshjelpsutvalget i neste avsnitt om rettshjelp).<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Rettshjelp \n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

For \u00e5 sikre mennesker som har flyktet til Norge grunnleggende rettssikkerhet, er rettshjelp n\u00f8dvendig. Rettshjelpsbehovet i utlendingssaker er stort, og dagens rettshjelpsordning inneb\u00e6rer ikke tilstrekkelig antall timer rettshjelp.<\/p>

I april 2020 leverte Rettshjelpsutvalget<\/a> sin utredning<\/a>, som foresl\u00e5r en styrking av rettshjelpen i utlendingssaker. Les NOAS\u2019 h\u00f8ringsuttalelse til utredningen her<\/a>. \u00a0<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Asylsaker\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Det gis kun fem timers gratis rettshjelp (fritt rettsr\u00e5d) i en vanlig asylsak, dersom UDI har fattet avslag i saken. Det er for lite rettshjelp til \u00e5 sikre grunnleggende rettssikkerhet for den enkelte.\u00a0I l\u00f8pet av fem timer skal advokaten sette seg inn i saken, ha samtale med klienten \u2013 oftest med tolk, innhente n\u00f8dvendig informasjon, utrede juridiske og landfaglige problemstillinger, skrive klagen og informere sin klient om utfallet.\u00a0<\/p>

I de f\u00e5 sakene der asyls\u00f8keren f\u00e5r m\u00f8te og forklare seg i nemndm\u00f8te i UNE, gis det ytterligere fem timer rettshjelp. Selve m\u00f8tet kan gjerne ta lengre tid enn fem timer. Det betyr at advokaten i praksis ikke f\u00e5r betalt for forberedende arbeid, som \u00e5 m\u00f8te klienten i forkant av nemndm\u00f8tet. Det er uholdbart, og kan ha som ytterste konsekvens at flyktninger ikke f\u00e5r den beskyttelsen de har behov for og rett til.\u00a0<\/p>

Familier som klager over negativt vedtak p\u00e5 s\u00f8knad om asyl, f\u00e5r et tillegg p\u00e5 \u00e9n time for ektefelle\/registrert partner\/samboer, og for hvert barn mellom 14 og 18 \u00e5r. Dagens ordning gir ikke barn rettigheter som selvstendige rettssubjekter, og advokatene f\u00e5r ikke betalt for den tiden kvalitetssikret h\u00f8ring av barn krever. Det er spesielt problematisk at barn under 14 \u00e5r ikke gis individuell rettshjelp.\u00a0<\/p>

Rettshjelpsutvalget foresl\u00e5r at antall timer rettshjelp i en vanlig asylsak \u00f8kes fra fem til \u00e5tte timer, og at det gis et tillegg p\u00e5 to timer rettshjelp for samboere og for hvert barn over syv \u00e5r. Utvalget foresl\u00e5r ogs\u00e5 at advokater betales for faktiske timer brukt i nemndm\u00f8ter, pluss tre timer til forberedelser.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Utvisningssaker\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

En utlending som utvises fra Norge, har rett til gratis rettshjelp n\u00e5r personen utvises for brudd p\u00e5 utlendingsloven, for eksempel ved oversittet utreisefrist. Personer som utvises p\u00e5 grunn av brudd p\u00e5 straffeloven, f\u00e5r ikke gratis rettshjelp.<\/p>

I utvisningssaker gis det tre timer rettshjelp f\u00f8r UDI fatter sitt vedtak. Ved klage til UNE gis et tillegg p\u00e5 \u00e9n time rettshjelp. Det er sjeldent utlendingen gis mulighet til \u00e5 m\u00f8te og forklare seg muntlig for UNE. Men dersom UNE innkaller til nemndm\u00f8te med personlig fremm\u00f8te, gis et tillegg p\u00e5 fem timer rettshjelp. Antall timer rettshjelp i utvisningssaker er alt for lavt til \u00e5 ivareta rettssikkerheten. Ofte vil utvisningssaken v\u00e6re knyttet til opprinnelig asyls\u00f8knad eller annen type oppholdstillatelse, som advokaten ogs\u00e5 m\u00e5 sette seg inn i.<\/p>

Rettshjelpsutvalget foresl\u00e5r at antall timer rettshjelp \u00f8kes fra tre til fem timer ved varsel om utvisning, og fra \u00e9n til tre timer ved klage p\u00e5 UDIs vedtak.<\/p>

Det gis ikke ekstra rettshjelp i utvisningssaker som rammer barn, og det er dermed i utgangspunktet ikke rom for advokaten til \u00e5 gi rettshjelp for \u00e5 ivareta barnets rettigheter. Samtale med barnet er viktig for \u00e5 utrede saken, og for \u00e5 sikre hensynet til barnets beste og barnets rett til \u00e5 bli h\u00f8rt. Det er urimelig \u00e5 forvente at advokaten skal utrede situasjonen til barnet uten \u00e5 f\u00e5 betalt.\u00a0<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Familieinnvandringssaker\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Selv om regelverk og praksis i familieinnvandringssaker er komplisert og retthjelpsbehovet stort, har ikke familier som s\u00f8ker familiegjenforening i Norge rett til gratis rettshjelp. Dette kan bety at familier med rett til familiegjenforening f\u00e5r ikke retten oppfylt p\u00e5 grunn av manglende rettshjelp.\u00a0<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Saker med begrenset opphold\n<\/b><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Mange barn og voksne lever i Norge med begrenset oppholdstillatelse fordi de ikke har fremlagt godkjent ID-dokument. Disse begrensede tillatelsene gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening, og m\u00e5 fornyes hvert \u00e5r. Begrensede tillatelser hindrer samfunnsdeltakelse, og f\u00f8rer til usikkerhet og d\u00e5rlig psykisk helse. Forvaltningens barnets beste-vurderinger svikter i disse sakene.\u00a0<\/p>

Ved fornyelse av begrensede tillatelser, kan begrensningene oppheves dersom det fremlegges pass. For de som f\u00e5r begrensede tillatelser er det ofte vanskelig \u00e5 forst\u00e5\u00a0hva norske myndigheter mener de m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 skaffe seg pass, og hvordan opplysninger om dette b\u00f8r fremlegges for \u00e5 oppheve begrensningene – dersom de ikke klarer \u00e5 fremskaffe pass. Et vedtak om begrenset opphold gir allikevel ikke rett til rettshjelp.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Rettssikkerhet Systemsvikt i flere ledd truer rettssikkerheten til barn og voksne p\u00e5 flukt. FOTO: SHUTTERSTOCK Rettssikkerhet i Utlendingsnemnda (UNE) Manglende rettssikkerhet i UNE fremkommer av en rekke utredninger og evalueringer. Graverutvalgets utredning\u00a0fra mars 2017, peker p\u00e5 s\u00e6rlig to svakheter ved rettssikkerheten i dagens klageordning i asylsaker: Mangel p\u00e5 kontradiksjon og mangel p\u00e5 muntlighet. Mangel p\u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":3011,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"site-sidebar-layout":"no-sidebar","site-content-layout":"page-builder","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"disabled","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"disabled","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"default","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"class_list":["post-6523","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/6523","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6523"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/6523\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6870,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/6523\/revisions\/6870"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3011"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6523"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}