{"id":4728,"date":"2022-09-17T10:34:19","date_gmt":"2022-09-17T10:34:19","guid":{"rendered":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/?page_id=4728"},"modified":"2022-09-23T13:56:58","modified_gmt":"2022-09-23T13:56:58","slug":"den-nye-politiske-historiefortellingen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/2017-2\/den-nye-politiske-historiefortellingen\/","title":{"rendered":"Den nye politiske historiefortellingen"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Den nye politiske historiefortellingen 2017<\/div>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Refleksjoner fra generalsekret\u00e6ren i NOAS, Ann-Magrit Austen\u00e5.<\/div>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n
\n
\n
\n

Du leser n\u00e5 Rikets tilstand fra 2017. Rikets tilstand p\u00e5 asylfeltet er en \u00e5rlig statusrapport om Norges behandling av asyls\u00f8kere, laget av NOAS – Norsk organisasjon for asyls\u00f8kere.<\/em><\/p>\n\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
<\/div>\n<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

MENY 2017:<\/strong> STATISTIKK<\/a> – HISTORIEFORTELLINGEN<\/a> – ASYLPOLITISKE TEMA<\/a> – LANDPROFILER<\/a><\/p><\/div><\/div>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Den politiske hovedhistorien om Norge og asyls\u00f8kere har endret seg drastisk p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r. Fra en fortelling om en streng, men rettferdig politikk godt innenfor FNs flyktningkonvensjon, til en fortelling om et truet land som m\u00e5 beskyttes mot flyktninger og asyls\u00f8kere.<\/em><\/h4>

Vinteren 2015 kom det sterke oppfordringer fra FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger (UNHCR) om behov for \u00e5 hente ut flere flyktninger fra Syrias n\u00e6romr\u00e5der. Et stortingsforlik uten FrP gikk inn for \u00e5 hente 8000 syriske kvoteflyktninger til Norge over tre \u00e5r.<\/a> I offentlig debatt ble dette gjennomg\u00e5ende vurdert som rett og rimelig.<\/p>

Panikk i Stortinget<\/h3>

Asylankomstene til Europa og Norge \u00f8kte utover i 2015. I l\u00f8pet av noen h\u00f8stm\u00e5neder kom 5500 asyls\u00f8kere over den norsk-russiske grensen p\u00e5 Storskog. Norske myndigheter hadde ikke kontroll p\u00e5 situasjonen. Stortinget fikk panikk og den politiske debatten br\u00e5snudde, med etterlysning av innstrammingstiltak og stengte grenser.<\/p>

I november fikk regjeringen st\u00f8tte til en rekke hastevedtak i Stortinget. Utlendingsnemnda ble satt under politisk instruksjon og asyls\u00f8kere kunne avvises p\u00e5 den norsk-russiske grensa<\/a>. Flertallet i Stortinget samlet seg i brede forlik om innstramminger og integreringstiltak. I romjula sendte innvandringsstatsr\u00e5d Sylvi Listhaug til dels dramatiske, men d\u00e5rlig utredede innstramningsforslag p\u00e5 h\u00f8ring. Flere av forslagene gikk mye lenger<\/a> enn stortingsflertallets forlik.<\/p>

\u00abNorge m\u00e5 beskyttes mot grunnl\u00f8se asyls\u00f8kere\u00bb<\/h3>

Regjeringens historiefortelling er n\u00e5 at det attraktive livet i velferdsstaten Norge m\u00e5 beskyttes mot \u00abgrunnl\u00f8se asyls\u00f8kere\u00bb. Utfordringen er at vi ikke vet om en s\u00f8knad er grunnl\u00f8s f\u00f8r saken er vurdert. I perioden 2015 \u2013 2017 har minst to tredeler av asyls\u00f8kerne f\u00e5tt opphold. Det politiske flertallet vil ha signalpolitikk som markerer h\u00f8ye krav for \u00e5 f\u00e5 opphold og egeninnsats for \u00e5 bli integrert i Norge. Samtidig er det kuttet i norskundervisning p\u00e5 mottak og sv\u00e6rt f\u00e5 f\u00e5r innvilget midlertidig arbeidstillatelse mens asyls\u00f8knad behandles.<\/p>

Flyktninger og asyls\u00f8kere blir ikke lenger diskutert prim\u00e6rt ut fra hvilke grupper som har st\u00f8rst beskyttelsesbehov. Premisset for diskusjonen er at mennesker med lite utdanning, fremmed kultur og religion og lav arbeidsdeltakelse truer v\u00e5re barns velferd og v\u00e5re norske verdier. I tillegg er det urettferdig at noen f\u00e5 f\u00e5r opphold p\u00e5 kostbare ordninger i Norge, mens mange m\u00e5 klare seg i ekstremt vanskelige situasjoner i konfliktenes n\u00e6romr\u00e5der. Regjeringens m\u00e5l om en av de strengeste asyl- og flyktningpolitikkene i Europa og f\u00e6rrest mulig asyls\u00f8kere til Norge, st\u00f8ttes av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.<\/p>

Fra desember 2015 stanset asylankomstene til Norge opp. EU-Tyrkia-avtalen og stengte grenser i Europa<\/a> har siden gitt rekordlave ankomster.<\/p>

\u00abBedre \u00e5 hjelpe flyktninger der de er\u00bb<\/h3>

I september 2016 signerte Erna Solberg New York-erkl\u00e6ringen<\/a>, som forplikter Norge til \u00e5 bidra til et internasjonalt samarbeid om tiltak for \u00e5 bedre flyktningers situasjon, innenfor rammene av Flyktningkonvensjonen. Men i den nasjonale debatten blir internasjonale initiativ begrenset til at Norge fortsatt skal v\u00e6re en av de st\u00f8rste \u00f8konomiske bidragsyterne til flyktningene \u00abder de er\u00bb. Regnestykker viser hvor mange flere flyktninger som kan n\u00e5s med basis n\u00f8dhjelp og bistand i n\u00e6romr\u00e5dene, i forhold til hva det koster \u00e5 f\u00e5 asyls\u00f8kere og flyktninger til Norge.<\/p>

Utfordringer for infrastruktur, arbeidsmarked og samfunnsutvikling i tungt belastede land som Libanon og Jordan, samt trykket p\u00e5 landenes helsetjenester og utdanningssystem, er i liten grad en del av diskusjonen. At Flyktningkonvensjonen er et minimums-rammeverk, med stor rom for ulike l\u00f8sninger for mennesker p\u00e5 flukt, vektlegges heller ikke.<\/p>

\u00abAsylinstituttet er under press\u00bb<\/h3>

Tvert imot dreier mye av den nye asylpolitiske samtalen seg om hvor store utfordringer flyktningene representerer for Norge og Europa. Asylinstituttet og Flyktningkonvensjonen, ikke det manglende europeiske samarbeidet, presenteres som hovedproblemet.<\/p>

Sommeren 2017 \u00f8nsket hverken Ap eller Sp asylpolitikk p\u00e5 dagsorden i valgkampen. Partiene s\u00e5 for seg regjeringsskifte og at de skulle overta ansvaret for en fortsatt usikker ankomstsituasjon. Vurderingen var at debatter om asylpolitikk bare ville gagne FrP. Regjeringsutfordrer Ap ble derfor overkj\u00f8rt da innvandringspolitiske utspill fra Listhaug ble dominerende i debatten.<\/p>

Det nye skremmebildet var hvor mange av verdens 65 millioner flyktninger som ville \u00f8nske \u00e5 komme til Norge, om de fikk mulighet til det. Det bleknet at snaut to tredjedeler er internt fordrevne i eget land og at over 80 prosent av verdens flyktninger befinner seg i utviklingsland med liten reell mulighet til \u00e5 ta seg til Norge. I stedet ble millioner av flyktninger internasjonalt satt opp mot de samfunnspolitiske utfordringene som f\u00f8lger med \u00f8kt innvandring av personer med annen kulturell bakgrunn og liten eller ingen utdanning.<\/p>

Den nye fortellingen kan legitimere menneskerettsbrudd<\/h3>

Muligheten til \u00e5 s\u00f8ke beskyttelse i Europa har blitt stadig vanskeligere. Begrunnelsen er \u00e5 f\u00e5 bukt med kynisk, kriminell smuglervirksomhet og stanse \u00abgrunnl\u00f8se\u00bb asyls\u00f8kere fra \u00e5 legge ut p\u00e5 farlig ferd. Men i stedet for \u00e5 gi mulighet til \u00e5 f\u00e5 vurdert beskyttelsesbehov n\u00e6rmere konfliktene og trygge reiseveier, velger Europa \u00e5 se gjennom fingrene med menneskerettighetsbrudd og vanstyre og betaler autorit\u00e6re og korrupte ledere i Tyrkia, Libya og andre land i Nord-Afrika for \u00e5 holde flyktninger tilbake fra Europa.<\/p>

Mennesker med behov for beskyttelse, som n\u00e5 nektes tilgang til Europa, m\u00e5 betale en trippel pris for mislykket politikk. For det f\u00f8rste er de tvunget p\u00e5 flukt av langvarig krig og konflikt. For det andre blir deres mulighet til \u00e5 s\u00f8ke beskyttelse undergravd av p\u00e5stander om at det er asylinstituttet \u2013 og ikke manglende politisk vilje til samarbeid om asyl- og flyktningpolitikk, som er Europas utfordring. For det tredje blir deres utestengelse framstilt som n\u00f8dvendig for at europeiske stater skal kunne rydde opp i tidligere feilsl\u00e5tt eller manglende integrerings-, utdannings- og arbeidsmarkedspolitikk.<\/p>

I verste fall kan den nye asylpolitiske historien legitimere \u00f8kt undertrykkelse, flere og grovere overgrep og dermed flere mennesker som drives p\u00e5 flukt internasjonalt, samtidig som \u00f8konomiske forskjeller, barnefattigdom og utenforskap \u00f8ker i Europa.<\/p><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>