{"id":4437,"date":"2022-09-15T09:08:38","date_gmt":"2022-09-15T09:08:38","guid":{"rendered":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/?page_id=4437"},"modified":"2022-09-23T13:26:39","modified_gmt":"2022-09-23T13:26:39","slug":"symbolpolitikk-som-undergraver-integrering","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/2018-1\/symbolpolitikk-som-undergraver-integrering\/","title":{"rendered":"Symbolpolitikk som undergraver integrering"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Symbolpolitikk som undergraver integrering<\/div>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Refleksjoner fra generalsekret\u00e6ren i NOAS, Ann-Magrit Austen\u00e5.<\/div>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Du leser n\u00e5 Rikets tilstand p\u00e5 asylfeltet fra 2018<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
MENY:<\/b>\u00a0STATISTIKK –\u00a0<\/a>KOMMENTAR –\u00a0<\/a>ASYLPOLITISKE TEMA –\u00a0<\/a>LANDPROFILER<\/a><\/h6>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Regjeringen bekymrer seg over \u00f8kende \u00f8konomisk ulikhet, utenforskap og fattigdom som s\u00e6rlig rammer barn. Samtidig undergraver symbolpolitikk p\u00e5 asylfeltet flyktningers trygghet, tillit og mulighet for raskest mulig integrering.<\/h2>

Regjeringens nye erkl\u00e6ring, Granavolden-plattformen<\/a>, inneholder mange gode intensjoner om \u00e5 styrke integrering og innvandreres mulighet til relevant utdanning og arbeid. I en situasjon hvor antallet asyls\u00f8kere de siste tre \u00e5rene har v\u00e6rt rekordlavt og hvor rundt 70 prosent f\u00e5r opphold, ligger alt til rette for \u00e5 f\u00f8lge opp integreringspolitiske viljeserkl\u00e6ringer.\u00a0<\/p>

Dessverre prioriterer regjeringen symbolpolitiske tiltak med eneste form\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re Norge til et mindre attraktivt asylland. Et \u00f8nske om \u00e5 \u00absende signaler\u00bb til mennesker som potensielt kunne komme til \u00e5 s\u00f8ke beskyttelse i Norge, har resultert i tiltak som hindrer integrering av flyktninger med opphold.<\/p>

Villet usikkerhet for somaliere<\/h3>

Siden 2016 har regjeringen holdt en stor gruppe somaliske flyktninger i usikkerhet om eget oppholdsgrunnlag. Somaliere er den gruppen av flyktninger som de siste \u00e5rene har hatt den laveste andelen sysselsatte<\/a>, og regjeringens praksis for opph\u00f8r av flyktningstatus forverrer situasjonen.\u00a0<\/p>

Flyktningkonvensjonen inneholder en til n\u00e5 stort sett sovende bestemmelse om at flyktninger kan miste oppholdstillatelse, dersom situasjonen i hjemlandet forbedres vesentlig og varig. Regjeringen instruerte i 2016 utlendingsforvaltningen om at kan<\/em>-bestemmelsen m\u00e5 praktiseres som en skal<\/em>-bestemmelse i forbindelse med s\u00f8knader om permanent opphold. En gruppe p\u00e5 1600 somaliske flyktninger som kom til Norge mellom 2012 og 2014 fikk h\u00f8sten 2016 beskjed om at de i forbindelse med s\u00f8knad om permanent opphold kunne miste oppholdstillatelsen i Norge og returneres til Mogadishu.\u00a0<\/p>

Mistet studieplass og jobb<\/h3>

Somaliernes midlertidige oppholdstillatelse ble f\u00f8rst ikke fornyet mens opph\u00f8rssaken skulle behandles. Uten lovlig opphold mistet mange studieplass, arbeid, barnehageplass og bolig. Det juridiske grunnlaget for regjeringens instruks var for d\u00e5rlig utredet, og utlendingsforvaltningen har m\u00e5ttet bruke lang tid p\u00e5 \u00e5 avklare praksis i forhold til andre forpliktelser Norge er underlagt i norsk og internasjonalt lov- og avtaleverk. Per februar 2019 ventet forvaltningen fortsatt p\u00e5 avklaringer fra Justisdepartementet.<\/p>

Resultatet er at sv\u00e6rt f\u00e5 s\u00e5 langt har f\u00e5tt endelig vedtak om opph\u00f8r av flyktningstatus, mens store grupper er kastet ut i usikkerhet. Opph\u00f8rsinstruksen er f\u00f8rst og fremst et symbolpolitisk tiltak \u2013 med dramatiske konsekvenser for flyktningene det gjelder.\u00a0Reglene for \u00e5 f\u00e5 permanent opphold er strammet inn<\/a>. De som ikke oppfyller vilk\u00e5rene for permanent opphold, kan leve i konstant usikkerhet om de vil bli sendt tilbake til hjemlandet \u2013 ogs\u00e5 etter mange \u00e5rs opphold i Norge.\u00a0<\/p>

Tvunget til \u00e5 bli i mottak<\/h3>

I Granavolden-erkl\u00e6ringen understrekes at barn og unge med innvandrerbakgrunn skal kunne delta i aktiviteter p\u00e5 lik linje med andre barn. Men mange barnefamilier og enslige mindre\u00e5rige har opphold med begrensninger. Slike tillatelser m\u00e5 fornyes \u00e5rlig, og for familier kan bosetting ikke skje f\u00f8r etter f\u00f8rste gangs fornyelse. Med over ett \u00e5rs ventetid p\u00e5 behandling av s\u00f8knader om fornyet oppholdstillatelse, tvinges mange familier til \u00e5 bli i mottak i \u00e5revis. Konsekvensen er en gruppe barn med oppvekst i familier i fattigdom. Myndighetenes begrunnelse for \u00e5 gi slike begrensede tillatelser er at s\u00f8kerne selv i st\u00f8rre grad m\u00e5 bidra til \u00e5 avklare egen identitet gjennom kontakt med hjemlandets myndigheter.\u00a0<\/p>

For mange er det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 skaffe den dokumentasjon som norske myndigheter krever. Dels p\u00e5 grunn av at d\u00e5rlig \u00f8konomi og manglende reisedokumenter gj\u00f8r det vanskelig eller umulig \u00e5 opps\u00f8ke hjemlandets representasjonskontor utenfor Norge. Og dels fordi hjemlandets dokumenter uansett har for lav notoritet i forhold til norske myndigheters krav. Mange enslige mindre\u00e5rige mangler nettverk i hjemlandet som kan bist\u00e5 dem med de n\u00f8dvendige bekreftelser p\u00e5 opprinnelsessted og alder.\u00a0<\/p>

Sult i mottak<\/h3>

Samtidig med at flere barn blir boende lenge i mottak, opprettholdes ekstremt lave satser for \u00f8konomisk st\u00f8tte til mottaksbeboere. Beboerst\u00f8tten ligger langt under satsene for sosialhjelp. Slik forsterkes forskjellsbehandlingen av barn i mottak i forhold til andre barn. En studie<\/a> fra OsloMet i 2018 viste at ni av ti beboere i mottak sier de ikke har tilgang til nok, trygg og n\u00e6ringsrik mat over tid. 20 prosent av barnefamiliene opplevde at barna deres sulter.<\/p>

Holdes i passivitet\u00a0<\/h3>

Regjeringen understreker betydningen av styrket norskoppl\u00e6ring og bedre tilpassede tiltak for \u00e5 \u00f8ke relevant kompetanse og sysselsetting. Samtidig opprettholdes store kutt i norskundervisning i asylmottak. Asyls\u00f8kere m\u00e5 i hovedsak kunne framlegge pass for \u00e5 f\u00e5 midlertidig arbeidstillatelse, mens de venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sin asylsak behandlet. Det kreves ikke pass for \u00e5 f\u00e5 beskyttelse og oppholdstillatelse i Norge. Det betyr at mange asyls\u00f8kere som nektes \u00e5 ta l\u00f8nnet arbeid mens de venter p\u00e5 svar p\u00e5 s\u00f8knaden, senere vil f\u00e5 oppholds- og arbeidstillatelse. Manglende mulighet til \u00e5 ta l\u00f8nnet arbeid under ventetiden bidrar til passivitet og forsinker integrering blant mange som skal bli i landet.<\/p>

Urimelig gebyr hindrer familiegjenforening<\/h3>

Forskning<\/a> om flyktningers integrering viser betydningen av trygghet for familiens situasjon og mulighet for familiegjenforening. Regjeringen forventer at flyktninger tar et st\u00f8rre ansvar for egen integrering, samtidig som familiegjenforening vanskeliggj\u00f8res. Et gebyr p\u00e5 10.500 kr for \u00e5 kunne s\u00f8ke familiegjenforening med voksen person er urimelig h\u00f8yt. \u00a0<\/p>

I Granavolden-plattformen forplikter regjeringen seg til \u00e5 redusere gebyret. Dette ble imidlertid ogs\u00e5 lovet i Jel\u00f8ya-erkl\u00e6ringen fra januar 2018, uten at det ble fulgt opp i budsjettforslaget for 2019. Blir gebyret heller ikke i 2019 konkret foresl\u00e5tt redusert, viser det at det likevel ikke er s\u00e5 viktig \u00e5 gi flyktninger og deres barn de samme muligheter som andre familier \u2013 og at avskrekkende symbolpolitikk er viktigere enn at flyktninger inkluderes i statsminister Erna Solbergs \u00abhverdagsintegrering\u00bb.\u00a0<\/p><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>