{"id":4402,"date":"2022-09-15T08:56:34","date_gmt":"2022-09-15T08:56:34","guid":{"rendered":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/?page_id=4402"},"modified":"2022-09-23T13:43:48","modified_gmt":"2022-09-23T13:43:48","slug":"kvoteflyktninger-og-relokaliserte-asylsokere","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/2018-1\/kvoteflyktninger-og-relokaliserte-asylsokere\/","title":{"rendered":"Kvoteflyktninger og relokaliserte asyls\u00f8kere"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Kvoteflyktninger og relokaliserte asyls\u00f8kere<\/h1>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

I 2018 mottok Norge 2120 kvoteflyktninger gjennom FN, men ingen relokaliserte asyls\u00f8kere fra overbelastede land i S\u00f8r-Europa.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Du leser n\u00e5 Rikets tilstand p\u00e5 asylfeltet fra 2018<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
MENY:<\/b>\u00a0STATISTIKK –\u00a0<\/a>KOMMENTAR –\u00a0<\/a>ASYLPOLITISKE TEMA –\u00a0<\/a>LANDPROFILER<\/a><\/h6>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t
 <\/div><\/div>
\n\n\n\n
\n
\n \u201c<\/span>Stortinget bestemmer hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot hvert \u00e5r.\u201d<\/span>\n <\/blockquote>\n \n<\/figure>\n<\/div><\/div><\/div>

Kvoteflyktninger gjennom FN<\/h3>

Norge henter hvert \u00e5r kvoteflyktninger\/overf\u00f8ringsflyktninger til Norge. Kvoteflyktninger er personer som vanligvis er registrert som flyktninger hos FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger (UNHCR), og som verken kan returnere til hjemlandet eller bli integrert i landet de oppholder seg i. De har derfor behov for \u00e5 bli overf\u00f8rt til et trygt tredjeland. Kvoteflyktningordningen administreres av UNHCR.<\/p>

Stortinget bestemmer hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot hvert \u00e5r, og kvoten for 2018 ble vedtatt til \u00e5 v\u00e6re 2120. For 2019 har Stortinget \u00f8kt kvoten til 3000.<\/p>

Justis- og beredskapsdepartementet bestemmer hvilke hovedgrupper av flyktninger som skal velges ut. UDI gj\u00f8r den konkrete utvelgelsen av flyktninger.<\/p>

F\u00f8r kvoteflyktningene kommer til Norge, er det bestemt hvilken kommune de skal bo i. Kvoteflyktninger bor ikke i asylmottak n\u00e5r de kommer til Norge, men bosettes direkte i en kommune.<\/p>

Les mer om kvoteflyktninger p\u00e5 UDIs nettside<\/a>.<\/p>

Syria-forliket om kvoteflyktninger<\/h3>

Syria-forliket ble vedtatt av stortingsflertallet i juni 2015. If\u00f8lge avtalen skulle Norge hente 8.000 syriske kvoteflyktninger i l\u00f8pet av tre \u00e5r, og den norske humanit\u00e6re hjelpen i n\u00e6romr\u00e5dene skulle \u00f8kes med 250 millioner kroner i 2015.<\/p>

F\u00f8r forliket ble inng\u00e5tt, var det bestemt at Norge skulle ta imot 2.120 kvoteflyktninger i 2015 \u2013 derav 1.500 syrere. Fra 2016 kuttet imidlertid regjeringen antallet kvoteflyktninger fra andre land enn Syria. Avtalen om \u00e5 hente hit flere syrere har derfor g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av flyktninger fra andre land i krig og konflikt, i strid med forlikspartenes forutsetninger<\/a>. Norge tok i de tre \u00e5rene forliket gjaldt (2015-2017) imot henholdsvis 2.544, 3.170 og 3.120 kvoteflyktninger.<\/p>\n\n\n<\/div><\/div><\/div>

 <\/div><\/div><\/div><\/div>
 <\/div><\/div><\/div>

Relokaliserte asyls\u00f8kere<\/h3>

I desember 2015 vedtok Stortinget at Norge skulle ta imot 1.500 asyls\u00f8kere fra Italia og Hellas gjennom EUs relokaliseringsprogram. M\u00e5let med programmet var \u00e5 oppn\u00e5 bedre byrdefordeling i Europa, ved at asyls\u00f8kere hentes fra overbelastede land i S\u00f8r-Europa og f\u00e5r sin asyls\u00f8knad behandlet i et annet europeisk land.<\/p>

Relokaliseringsprogrammet omfattet asyls\u00f8kere som hadde stor sjanse for \u00e5 f\u00e5 beskyttelse. De aller fleste asyls\u00f8kerne som er relokalisert til Norge kommer fra Syria og Eritrea. Asyls\u00f8kerne kom til Norge i perioden oktober 2016 til august 2017.<\/p>

Relokaliserte asyls\u00f8kere fra S\u00f8r-Europa g\u00e5r gjennom den vanlige asylprosedyren i Norge, og bor i mottak mens de venter p\u00e5 at asyls\u00f8knaden vurderes.<\/p>

Norge mottok ikke relokaliserte asyls\u00f8kere i 2018, og det er ikke vedtatt at Norge skal motta relokaliserte i 2019.<\/p>

Les mer om relokalisering av asyls\u00f8kere p\u00e5 UDIs nettsider<\/a>. <\/p>\n\n\n<\/div><\/div><\/div>

 <\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Foto \u00f8verst p\u00e5 siden: UNHCR\/Jos\u00e9 Ventura<\/em><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kvoteflyktninger og relokaliserte asyls\u00f8kere I 2018 mottok Norge 2120 kvoteflyktninger gjennom FN, men ingen relokaliserte asyls\u00f8kere fra overbelastede land i S\u00f8r-Europa. Du leser n\u00e5 Rikets tilstand p\u00e5 asylfeltet fra 2018 MENY:\u00a0STATISTIKK –\u00a0KOMMENTAR –\u00a0ASYLPOLITISKE TEMA –\u00a0LANDPROFILER   \u201cStortinget bestemmer hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot hvert \u00e5r.\u201d Kvoteflyktninger gjennom FN Norge henter hvert \u00e5r kvoteflyktninger\/overf\u00f8ringsflyktninger […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":4127,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"site-sidebar-layout":"no-sidebar","site-content-layout":"plain-container","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"disabled","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"disabled","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"default","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"class_list":["post-4402","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4402","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4402"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4402\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6154,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4402\/revisions\/6154"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/4127"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4402"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}