{"id":4374,"date":"2022-09-15T08:45:39","date_gmt":"2022-09-15T08:45:39","guid":{"rendered":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/?page_id=4374"},"modified":"2022-09-23T13:27:01","modified_gmt":"2022-09-23T13:27:01","slug":"storskog","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/2018-1\/storskog\/","title":{"rendered":"Storskog"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Storskog<\/h1>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Det er tiln\u00e6rmet umulig for flyktninger \u00e5 s\u00f8ke beskyttelse ved den norsk-russiske grensen ved Storskog.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Du leser n\u00e5 Rikets tilstand p\u00e5 asylfeltet fra 2018<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
MENY:<\/b>\u00a0STATISTIKK –\u00a0<\/a>KOMMENTAR –\u00a0<\/a>ASYLPOLITISKE TEMA –\u00a0<\/a>LANDPROFILER<\/a><\/h6>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t
 <\/div><\/div><\/div>

H\u00f8sten 2015 kom omkring 5500 asyls\u00f8kere over den norsk-russiske grensen ved Storskog. Om lag en tredel kom fra Syria, og andre store grupper var afghanere, irakere og pakistanere. Snaut 700 hadde oppholdstillatelse i Russland eller visum som ga dem mulighet til \u00e5 returnere. De aller fleste manglet oppholdstillatelse i Russland og hadde ikke rett til \u00e5 returnere dit.
 <\/p>

Hasteinnstramninger<\/h3>

I november 2015 vedtok Stortinget hasteinnstramninger<\/a> i utlendingsloven for \u00e5 hindre asylankomster over Storskog. Det ble vedtatt at Norge skulle kunne avvise asyls\u00f8kere og henvise dem til et s\u00e5kalt \u00abtrygt tredjeland\u00bb, selv om asyls\u00f8keren ikke vil ha tilgang til \u00e5 s\u00f8ke asyl og f\u00e5 saken sin behandlet i tredjelandet. \u00abTrygt tredjeland\u00bb-konseptet inneb\u00e6rer at en stat avviser en s\u00f8knad om asyl fordi personen kunne ha s\u00f8kt asyl, men ikke har s\u00f8kt eller ikke f\u00e5tt svar p\u00e5 en s\u00f8knad, i et annet land. <\/p>

Stortinget vedtok ogs\u00e5 at regjeringen skulle kunne instruere Utlendingsnemnda (UNE), den til da uavhengige klageinstansen i asylsaker, om hvordan utlendingsloven skulle tolkes og skj\u00f8nn ut\u00f8ves.<\/p>\n\n\n<\/div><\/div>

\n\n\n\n
\n
\n \u201c<\/span>norske myndigheters svar p\u00e5 asylankomster over Storskog er et regelverk og praksis i strid med internasjonale konvensjoner. \u201d<\/span>\n <\/blockquote>\n \n<\/figure>\n<\/div><\/div>

Innstramningene ble hastebehandlet i Stortinget over en helg, uten komit\u00e9behandling og uten h\u00f8ringsrunde hvor faginstanser og uavhengige organisasjoner kunne uttale seg. Innstramningene var midlertidige, og skulle vare i to \u00e5r. I 2017 fremmet regjeringen forslag om at innstramningene gj\u00f8res permanente<\/a>. Stortingsflertallet stemte ned forslag om at politisk styring av UNE skulle videref\u00f8res. Men det var ikke flertall for \u00e5 gjeninnf\u00f8re vilk\u00e5ret om at asyls\u00f8kere m\u00e5tte ha tilgang til asylprosedyre for at realitetsbehandling av asyls\u00f8knad i Norge skal kunne avvises og s\u00f8ker henvises til \u00abtrygt tredjeland\u00bb.<\/p>\n\n\n<\/div><\/div><\/div>

 <\/div><\/div><\/div><\/div>
 <\/div><\/div><\/div>

Brudd p\u00e5 folkeretten<\/h3>\n\n\n<\/div><\/div>
\n\n\n\n
\n
\n \u201c<\/span>\u00c5 fjerne grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, inneb\u00e6rer folkerettsbrudd.\u201d<\/span>\n <\/blockquote>\n \n<\/figure>\n<\/div><\/div>

I februar 2019 utga NOAS og Helsingforskomiteen rapporter som viser at norske myndigheters svar p\u00e5 asylankomster over Storskog er et regelverk og praksis i strid med internasjonale konvensjoner. <\/p>

NOAS\u2019 rapport<\/a> dokumenterer at norske myndigheter avskj\u00e6rer mennesker p\u00e5 flukt retten til \u00e5 s\u00f8ke beskyttelse. Norge har inng\u00e5tt en avtale med russiske myndigheter som hindrer asyls\u00f8kere uten visum til Norge eller Schengen \u00e5 n\u00e5 fram til den norske grensen. Asyls\u00f8kere som slipper fram til det norske grensen, kan nektes \u00e5 f\u00e5 asylsaken realitetsbehandlet i Norge og fors\u00f8kes returnert til Russland. Hasteinnstramningene fra h\u00f8sten 2015, gj\u00f8r at mennesker p\u00e5 flukt kan avvises i Norge og sendes til Russland \u2013 selv om det ikke er sikret tilgang til asylsaksbehandling og flyktningstatus der.  <\/p>

Helsingforskomiteens rapport<\/a> viser at det i Russland finnes en formell, men ikke reell mulighet for flyktninger til \u00e5 f\u00e5 beskyttelse. Det russiske asylsystemet fungerer ikke i praksis. Asyls\u00f8kere risikerer \u00e5 bli arrestert, internert og utvist i alle stadier av asylprosessen. Tillatelser kan trekkes tilbake, og russisk lov har ingen bestemmelse som direkte forbyr retur til mulig forf\u00f8lgelse i asyls\u00f8kerens hjemland. Et forsvinnende lite antall flyktninger f\u00e5r beskyttelse i Russland. <\/p>

\u00c5 fjerne grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, inneb\u00e6rer folkerettsbrudd. Flyktninger har blitt avvist av Norge og sendt til Russland, for deretter \u00e5 risikere tvangsretur til Syria. FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger har dokumentert at Russland har sendt syrere hjem, og de har avverget en rekke utsendelser til Syria.<\/p>

Norges bruk av \u00abtrygt tredjeland\u00bb-konseptet bidrar til \u00e5 skyve ansvaret for verdens flyktninger over p\u00e5 stater n\u00e6rmere konfliktene, med stor risiko for at flyktninger blir sendt videre til forf\u00f8lgelse (kjede-refoulement), fremfor \u00e5 bidra til fordeling av ansvaret for mennesker p\u00e5 flukt, i tr\u00e5d med flyktningkonvensjonens form\u00e5l.
 <\/p>

Regjeringen m\u00e5tte snu<\/h3>

Blant asyls\u00f8kerne som ble nektet realitetsbehandling av asyls\u00f8knaden i Norge, var det personer med kortvarig visum til Russland, utg\u00e5tte oppholdstillatelser og personer som hadde oppholdt seg ulovlig i Russland. Russland nektet imidlertid \u00e5 ta tilbake asyls\u00f8kere uten lovlig oppholdstillatelse i Russland.<\/p>\n\n\n<\/div><\/div><\/div>

 <\/div><\/div><\/div><\/div>
\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n\n \n \n
\n\n \n\n \n
\n \n \n \n\n \n \n \n
\n
\n