{"id":4344,"date":"2022-09-15T08:28:49","date_gmt":"2022-09-15T08:28:49","guid":{"rendered":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/?page_id=4344"},"modified":"2023-04-16T17:45:34","modified_gmt":"2023-04-16T17:45:34","slug":"barn-alene-pa-flukt","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/2018-1\/barn-alene-pa-flukt\/","title":{"rendered":"Barn alene p\u00e5 flukt"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Barn alene p\u00e5 flukt<\/h1>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Barn som har flyktet alene opplever brudd p\u00e5 FNs flyktningkonvensjon i Norge.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Du leser n\u00e5 Rikets tilstand p\u00e5 asylfeltet fra 2018<\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
MENY:<\/b>\u00a0STATISTIKK –\u00a0<\/a>KOMMENTAR –\u00a0<\/a>ASYLPOLITISKE TEMA –\u00a0<\/a>LANDPROFILER<\/a><\/h6>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t
 <\/div><\/div><\/div>

\u00d8kning i bruk av tidsbegrenset opphold i 2016 og 2017<\/h3>

I 2016 og 2017 s\u00e5 vi en dramatisk \u00f8kning i bruk av tidsbegrenset opphold til enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere. En \u00e5rsak til \u00f8kningen var at UDI i 2016 endret sikkerhetsvurderingen i Afghanistan-saker, slik at langt flere omr\u00e5der i Afghanistan ble ansett som trygge<\/a>. Den andre \u00e5rsaken er at rimelighetsvilk\u00e5ret i internfluktvurderingen ble fjernet<\/a>, et politisk innstramningstiltak som ble iverksatt 1. oktober 2016. Mens det tidligere ble ansett som urimelig \u00e5 henvise enslige mindre\u00e5rige til et omr\u00e5de der de ikke hadde omsorgspersoner, skal det n\u00e5 ikke lenger gj\u00f8res en slik rimelighetsvurdering. Disse to endringene f\u00f8rte til at f\u00e6rre afghanske enslige mindre\u00e5rige fikk beskyttelse, og at langt flere enslige mindre\u00e5rige fikk tidsbegrensede tillatelser. I 2017 fikk over halvparten av barna enten avslag eller oppholdstillatelse kun til fylte 18 \u00e5r \u2013 som i praksis er et utsatt avslag. <\/p>

Utryggheten og belastningen midlertidigheten medf\u00f8rer, gjorde situasjonen kritisk for barna. Alle instanser i kontakt med ungdommene, inkludert mottakene, UDI, Barneombudet og helsepersonell, meldte bekymring. Det ble rapportert at tidsbegrenset opphold f\u00f8rer til d\u00e5rlig psykiske helse, selvskading og selvmordsfors\u00f8k. For mange er det umulig \u00e5 konsentrere seg om skole og integrering. Et stort antall barn med tidsbegrenset opphold forsvant fra norske asylmottak, og flere har bodd p\u00e5 gata i Paris under d\u00e5rlige humanit\u00e6re forhold. 
<\/p>

Stortinget innf\u00f8rte nye \u00abs\u00e5rbarhetskriterier\u00bb<\/h3>

Stortingsflertallet mente barna hadde blitt behandlet for strengt, og vedtok 14. november 2017<\/a> at det skulle innf\u00f8res s\u00e5kalte \u00abs\u00e5rbarhetskriterier\u00bb i behandlingen av enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere. Stortinget vedtok ogs\u00e5 returstopp av ungdommer som fikk vedtak som enslige mindre\u00e5rige og tidsbegrenset opphold etter henvisning til internflukt. Barna og ungdommene skulle f\u00e5 ny vurdering av saken etter de nye kriteriene.<\/p>

Regjeringen fulgte opp Stortingets vedtak gjennom en forskriftsendring<\/a> og et rundskriv<\/a> til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Med dette fikk vi et klarere regelverk for behandlingen av sakene til enslige mindre\u00e5rige, ved at det i st\u00f8rre grad er synliggjort i utlendingsforskriften hvilke vurderinger UDI og UNE skal gj\u00f8re.
<\/p>

Rettssikkerhetsutfordringer ved ny behandling<\/h3>

Et av kriteriene for \u00e5 f\u00e5 saken behandlet p\u00e5 nytt etter Stortingsvedtaket fra november 2017, var at barna og ungdommene var henvist til en annen del av hjemlandet enn der de opprinnelig kom fra (internflukt) \u2013 fordi de var i fare p\u00e5 hjemstedet. Det er det sist mottatte vedtaket i asylsaken \u2013 enten det er fra UDI eller UNE \u2013 som avgjorde om den unge fikk ny vurdering. I en del saker har UDI henvist til internflukt, mens UNE mener den unge kan returnere til hjemstedet. UNE har i disse sakene vurdert andre forhold enn UDI, uten at asyls\u00f8keren har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 uttale seg om de nye vurderingene. Barna og ungdommene det gjelder ville f\u00e5tt mulighet til ny behandling om de ikke hadde p\u00e5klagd det negative vedtaket fra UDI, eller dersom UNE enn\u00e5 ikke hadde fattet vedtak i saken. Les mer om rettssikkerhet i UNE her<\/a>.<\/p>

Norske myndigheter lette ikke etter barna og ungdommene som fikk rett til \u00e5 f\u00e5 saken behandlet p\u00e5 nytt<\/a>. Noen av de unge var i Norge, noen i andre europeiske land, og andre hadde returnert til hjemlandet. Det ble derfor ikke sikret at alle som hadde rett til ny behandling faktisk fikk vite at de hadde denne retten. Fikk de ikke denne informasjonen, ble de heller ikke gitt mulighet til \u00e5 s\u00f8ke. Det ble gitt en tre m\u00e5neders frist for \u00e5 s\u00f8ke om ny behandling, som gjorde situasjonen enda mer krevende.
<\/p>\n\n\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>

 <\/div><\/div><\/div><\/div>
\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n\n \n \n
\n\n \n\n \n
\n \n \n \n\n \n \n \n
\n
\n