{"id":3725,"date":"2022-09-13T06:58:24","date_gmt":"2022-09-13T06:58:24","guid":{"rendered":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/?page_id=3725"},"modified":"2023-05-23T08:48:01","modified_gmt":"2023-05-23T08:48:01","slug":"afghanistan","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/2019-2\/landprofiler-2\/afghanistan\/","title":{"rendered":"Afghanistan"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

LANDPROFILER 2020<\/h4>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t

Afghanistan<\/a><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tLES UDIS PRAKSISNOTAT FOR AFGHANISTAN<\/span>\n\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Alvorlig sikkerhetssituasjon<\/h3>

FN dokumenterte<\/a> over 10.000 sivile skadde eller drepte i Afghanistan i 2019, som resultat av v\u00e6pnet konflikt. Dette er en fem prosent nedgang sammenlignet med 2018. Kabul var provinsen med h\u00f8yest antall sivile skadde og drepte. Barn er s\u00e6rlig utsatt i konflikten. 30 prosent av de skadde og drepte i 2019 var barn.<\/p>

Retningslinjer fra FN<\/h3>

I august 2018 kom FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger (UNHCR) med nye retningslinjer<\/a> for behandlingen av asyls\u00f8knader til personer fra Afghanistan. UNHCR var s\u00e6rlig bekymret for sikkerhetssituasjonen i Kabul, der FN hadde dokumentert det h\u00f8yeste antallet sivile skadde og drepte i landet. If\u00f8lge UNHCR risikerte sivile som deltok i daglige \u00f8konomiske og sosiale aktiviteter i Kabul, \u00e5 bli rammet av den generaliserte volden i byen.\u00a0<\/p>

UNHCR konkluderte i sine retningslinjer med at internflukt<\/a> til Kabul\u00a0p\u00e5 generelt grunnlag ikke lenger er mulig p\u00e5 grunn av sikkerhets-, menneskerettighets- og humanit\u00e6re situasjonen. Med utgangspunkt i UNHCRs endrede retningslinjer, instruerte<\/a> Justis- og beredskapsdepartementet Utlendingsdirektoratet i desember 2018 om \u00e5 v\u00e6re mer varsomme med \u00e5 henvise asyls\u00f8kere til internflukt til Kabul. Internflukt til Kabul kan if\u00f8lge instruksen fra departementet imidlertid fortsatt brukes for enkelte grupper asyls\u00f8kere, og praksis er derfor i strid med UNHCRs retningslinjer.\u00a0<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Etter instruksen fra departementet, har UDI i sitt praksisnotat for Afghanistan<\/a> presisert at internflukt til Kabul i utgangspunktet vil anses som utrygt for barnefamilier uten nettverk og\/eller ressurser og enslige mindre\u00e5rige uten nettverk. Voksne menn og par uten barn kan i utgangspunktet fortsatt henvises til internflukt i Kabul, selv om de ikke har nettverk der. Men UDI understreker at det m\u00e5 gj\u00f8res en individuell vurdering i alle saker hvor sikkerhetssituasjonen vektlegges sammen med individuelle forhold (som nettverk, tilknytning og ressurssituasjon). Dersom UDI mener at Kabul ikke er et trygt internfluktomr\u00e5de, vil det vurderes om det finnes et annet trygt og tilgjengelig omr\u00e5de i Afghanistan det kan henvises til, eksempelvis Herat eller Mazar-e Sharif.\u00a0 \u00a0<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

\u201cUNHCR konkluderte i sine retningslinjer med at internflukt til Kabul\u00a0p\u00e5 generelt grunnlag ikke lenger er mulig p\u00e5 grunn av sikkerhets-, menneskerettighets- og humanit\u00e6re situasjonen.\u201d<\/p><\/blockquote>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Norsk praksis blant de strengeste i Europa<\/h3>

I 2018 utga NOAS en rapport<\/a> som viste at norsk Afghanistan-praksis er blant de strengeste i Europa. Kartleggingen omfattet 12 europeiske land.<\/p>

Blant de unders\u00f8kte landene, er det kun Norge som ikke har et rimelighetsvilk\u00e5r<\/a> ved vurdering av internflukt i asylsaker. Henvisning til internflukt betyr at personer som vil v\u00e6re i fare ved retur til hjemstedet, gis avslag p\u00e5 s\u00f8knaden om beskyttelse fordi de kan henvises til et annet trygt sted i hjemlandet. Etter at rimelighetsvilk\u00e5ret ble fjernet som et innstramningstiltak i asylpolitikken i 2016, henviser Norge til internflukt selv i saker der det er urimelig.\u00a0<\/p>

Det er i strid med FNs flyktningkonvensjon ikke \u00e5 ha et rimelighetsvilk\u00e5r n\u00e5r internflukt vurderes i asylsaker (les hvorfor her<\/a>). Fjerningen av rimelighetsvilk\u00e5ret har s\u00e6rlig rammet barn alene p\u00e5 flukt og andre s\u00e5rbare grupper.\u00a0<\/p>

NOAS ser i rettshjelpsarbeidet at norske myndigheter bruker landinformasjon strengt i Afghanistan-saker. Eksempelvis blir enkelte kvinner som oppgir frykt for \u00e6resrelatert forf\u00f8lgelse ved retur p\u00e5 grunn av utenomekteskapelig forhold eller flukt fra tvangsekteskap, ikke trodd av utlendingsmyndighetene. Myndighetene viser da blant annet til at slike brudd mot tradisjoner og normer inneb\u00e6rer stor risiko i Afghanistan, og derfor anses som usannsynlige. NOAS mener at landinformasjon om situasjonen for kvinner i Afghanistan i flere tilfeller brukes for strengt og i for liten grad tar hensyn til individuelle forhold. At visse handlinger sanksjoneres strengt, betyr ikke at de ikke forekommer.<\/p>

I perioden 2015-2017 tvangsreturnerte Norge flest afghanere med avslag p\u00e5 asyls\u00f8knaden sammenlignet med andre europeiske land. I 2016 sto Norge for 65 % av alle tvangsreturer fra Europa til Afghanistan. P\u00e5 grunn av streng returpraksis<\/a> og lave asylankomster, sank antall afghanske beboere i asylmottak<\/a> gradvis i 2019. Det er derfor ikke lenger s\u00e5 mange afghanske mottaksbeboere \u00e5 returnere. I 2019 uttransporterte politiet 36 personer til Afghanistan som hadde f\u00e5tt avslag p\u00e5 asyls\u00f8knaden i Norge<\/a>. Norge er sammen med Danmark og Nederland de eneste landene som gjennomf\u00f8rer tvangsreturer av afghanske barnefamilier.<\/p>

Likevel h\u00f8y innvilgelsesprosent<\/h3>

Selv om Norge behandler afghanske asyls\u00f8kere strengt, er innvilgelsesprosenten allikevel ganske h\u00f8y. Det kan ha med sammensetningen av gruppen \u00e5 gj\u00f8re. I de siste \u00e5rene har andelen av afghanske asyls\u00f8kere som er voksne menn v\u00e6rt noks\u00e5 lav. If\u00f8lge UDI<\/a> er afghanske asyls\u00f8kere som gis beskyttelse i all hovedsak kvinner som kommer alene eller med barn og som vurderes som enslige ved retur, og enslige mindre\u00e5rige<\/a>. Noen enslige menn som tilh\u00f8rer utsatte grupper gis ogs\u00e5 beskyttelse. Noen barnefamilier f\u00e5r opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag fordi de kommer fra et usikkert omr\u00e5de og ikke har nettverk og\/eller ressurser til \u00e5 etablere seg i et internfluktomr\u00e5de.<\/p>

Nye regler for behandlingen av enslige mindre\u00e5rige og instruks fra regjeringen om internflukt til Kabul (se over), har bidratt til at flere afghanske asyls\u00f8kere f\u00e5r oppholdstillatelse i Norge enn tidligere.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
[landprofiler-bottom]<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

LANDPROFILER 2020 Afghanistan LES UDIS PRAKSISNOTAT FOR AFGHANISTAN Alvorlig sikkerhetssituasjon FN dokumenterte over 10.000 sivile skadde eller drepte i Afghanistan i 2019, som resultat av v\u00e6pnet konflikt. Dette er en fem prosent nedgang sammenlignet med 2018. Kabul var provinsen med h\u00f8yest antall sivile skadde og drepte. Barn er s\u00e6rlig utsatt i konflikten. 30 prosent av […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":3722,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"site-sidebar-layout":"no-sidebar","site-content-layout":"page-builder","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"disabled","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"disabled","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"default","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"class_list":["post-3725","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3725","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3725"}],"version-history":[{"count":25,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3725\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7561,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3725\/revisions\/7561"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3722"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3725"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}