{"id":2993,"date":"2022-09-12T10:15:35","date_gmt":"2022-09-12T10:15:35","guid":{"rendered":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/?page_id=2993"},"modified":"2023-04-16T17:51:19","modified_gmt":"2023-04-16T17:51:19","slug":"rettssikkerhet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/noas.no\/riketstilstand\/2019-2\/rettssikkerhet\/","title":{"rendered":"Rettssikkerhet"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Rettssikkerhet<\/div>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
Systemsvikt i flere ledd truer rettssikkerheten til barn og voksne p\u00e5 flukt.<\/div>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Rettssikkerhet i Utlendingsnemnda (UNE)<\/h3>

Manglende rettssikkerhet i UNE fremkommer av en rekke utredninger og evalueringer. Graverutvalgets utredning<\/a>\u00a0fra mars 2017, peker p\u00e5 s\u00e6rlig to svakheter ved rettssikkerheten i dagens klageordning i asylsaker: Mangel p\u00e5 kontradiksjon og mangel p\u00e5 muntlighet.<\/p>

Mangel p\u00e5 kontradiksjon<\/h3>

Kontradiksjon er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp, og inneb\u00e6rer at asyls\u00f8keren skal gis mulighet til \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 UNEs argumenter og fremstilling av saken.<\/p>

Det er mangelfull kontradiksjon n\u00e5r asyls\u00f8keren\/asyls\u00f8kerens advokat ikke f\u00e5r innsyn i hvilke vurderingstemaer UNE mener er avgj\u00f8rende. UNE vurderer i en del asylsaker andre forhold enn Utlendingsdirektoratet (UDI), uten at asyls\u00f8keren gis mulighet til \u00e5 uttale seg om de nye vurderingene.<\/p>

For eksempel kan UDI avsl\u00e5 en asyls\u00f8knad og henvise s\u00f8ker til internflukt i det norske myndigheter mener er en tryggere del av hjemlandet. I klagebehandlingen i UNE, kan nemnda opprettholde UDIs avslag p\u00e5 s\u00f8knad om beskyttelse, men n\u00e5 med begrunnelse at de ikke tror p\u00e5 asyls\u00f8kerens historie. I slike situasjoner, med UNEs klagesaksbehandling utelukkende basert p\u00e5 allerede innsendte skriftlige dokumenter, vil asyls\u00f8ker v\u00e6re uten mulighet til \u00e5 im\u00f8teg\u00e5 UNEs nye vurderinger gjennom \u00e5 oppklare misforst\u00e5elser eller legge fram viktige tilleggsopplysninger. Slik manglende kontradiksjon \u00f8ker risikoen for at UNE fatter feil vedtak.<\/p>

Manglende kontradiksjon svekker rettssikkerheten og er s\u00e6rlig alvorlig i asylsaker, der et galt vedtak kan bety at mennesker returneres til forf\u00f8lgelse \u2013 som vil v\u00e6re et brudd p\u00e5 Norges internasjonale forpliktelser.<\/p>

F\u00e5 f\u00e5r forklare seg muntlig<\/h3>

Et viktig form\u00e5l med opprettelsen av UNE i 2001, var at flere s\u00f8kere skulle gis mulighet til \u00e5 forklare seg muntlig under klagebehandlingen. Men i 2019 fikk kun 8 prosent av asyls\u00f8kerne mulighet til \u00e5 forklare seg muntlig for UNE.<\/p>

I f\u00f8lge utlendingsloven skal det gjennomf\u00f8res nemndm\u00f8te i saker der det foreligger \u00abvesentlige tvilssp\u00f8rsm\u00e5l\u00bb, det vil si tvil om sp\u00f8rsm\u00e5l som kan ha betydning for resultatet i saken. Det er den enkelte beslutningstager i UNE som selv bestemmer om det skal holdes nemndm\u00f8te i den enkelte saken. Dersom det gjennomf\u00f8res nemndm\u00f8te, skal asyls\u00f8keren if\u00f8lge utlendingsloven som hovedregel f\u00e5 mulighet til \u00e5 forklare seg muntlig.<\/p>

Muntlig forklaring er viktig for \u00e5 opplyse saken og styrke den enkeltes rettssikkerhet, og vil bidra til at det fattes riktige vedtak. Muligheten til \u00e5 bli h\u00f8rt muntlig er viktig for opplevd og reell rettssikkerhet. Flere muntlige behandlinger vil gi UNEs avgj\u00f8relser mer legitimitet, b\u00e5de hos den vedtaket gjelder og i allmennheten.<\/p>

Frav\u00e6r av politisk handling<\/h3>

Allerede i den f\u00f8rste asylavtalen mellom H\u00f8yre, Frp, Venstre og KrF i februar 2014, lovet Erna Solberg at hennes H\u00f8yre-FrP-regjering skulle sikre en bedre klageordning for utlendingssaker. Regjeringen nedsatte Graver-utvalget, som v\u00e5ren 2017 p\u00e5pekte behov for vesentlige reformer av UNE.<\/p>

I Solberg II-regjeringens Jel\u00f8ya-plattform<\/a> fra januar 2018, het det at H\u00f8yre-FrP-Venstre-regjeringen ville \u00abgj\u00f8re en fornyet gjennomgang av klageordningen p\u00e5 utlendingsfeltet\u00bb. Samme formulering er med i Granavolden-plattformen<\/a> fra januar 2019, da KrF gikk inn i regjeringen. I l\u00f8pet av 2019 ble ingen tiltak iverksatt. Det er i 2020 ikke behov for nye l\u00f8fter eller gjennomganger av UNE, det er behov for handling.<\/p>

F\u00f8r Kristelig Folkeparti (KrF) gikk inn i regjering i januar 2019, fremmet n\u00e5v\u00e6rende partileder Kjell Ingolf Ropstad og tre andre fra KrFs stortingsgruppe et representantforslag<\/a> i Stortinget om \u00e5 styrke rettssikkerheten i asylprosessen. If\u00f8lge forslaget \u00f8nsket KrF, i tr\u00e5d med Graverutvalgets anbefalinger, \u00e5 sikre full kontradiksjon i UNE og at et betydelig st\u00f8rre antall personer skulle gis mulighet til \u00e5 forklare seg muntlig. Etter regjeringsutvidelsen stemte imidlertid KrF med<\/em> regjeringen og mot<\/em> sitt eget forslag da det ble behandlet i Stortinget i mars 2019. Regjeringen hadde flertall i Stortinget, og forslaget falt.<\/p>

I juni 2019 sendte regjeringen et forslag om ny ordning for oppnevning av nemndmedlemmer til UNE<\/a> p\u00e5 h\u00f8ring. De endringene som foresl\u00e5s inneb\u00e6rer ingen reell endring av dagens klageordning. Forslaget inneholder kun \u00abtekniske\u00bb endringer uten betydning for verken effektivitet eller rettssikkerhet. De fleste foresl\u00e5tte endringer er kun lovfesting av eksisterende praksis. Les mer i NOAS\u2019 h\u00f8ringssvar. Regjeringen varslet i h\u00f8ringen at de ville komme tilbake med et eget h\u00f8ringsnotat om andre endringer i regelverket om UNE senere i 2019, men ingenting kom.<\/p>

Behov for topartsprosess<\/h3>

Et viktig steg mot \u00e5 sikre full kontradiksjon og muntlig h\u00f8ring, er \u00e5 innf\u00f8re en topartsprosess i UNE \u2013 som man har i de tilsvarende klageorganene i b\u00e5de Danmark og Sverige. En reell topartsprosess inneb\u00e6rer at f\u00f8rsteinstans i asylsaker, UDI, m\u00f8ter asyls\u00f8keren og hans\/hennes advokat som motparter i UNE. Da vil UDI kunne sp\u00f8rres ut om sitt avslag av b\u00e5de UNE og asyls\u00f8keren\/advokaten. Les mer her<\/a>.<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

\u201cEt viktig steg mot \u00e5 sikre full kontradiksjon og muntlig h\u00f8ring, er \u00e5 innf\u00f8re en topartsprosess i UNE\u00a0\u201d<\/p><\/blockquote>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

\"Det<\/p>

DET SVEKKER ASYLS\u00d8KERES RETTSSIKKERHET AT SV\u00c6RT F\u00c5 F\u00c5R MULIGHETEN TIL \u00c5 FORKLARE SEG MUNTLIG UNDER KLAGEBEHANDLING I UNE. ILLUSTRASJONSFOTO: UTLENDINGSNEMNDA<\/em><\/p><\/div>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/section>\n\t\t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Asylsaker i domstolen<\/h1>

\u00d8kt behov for domstolspr\u00f8ving av asylsaker<\/h3>

Norge har siden 2015 innf\u00f8rt kraftige\u00a0innstramninger<\/a> i asylregelverk- og praksis. Noen av innstramningene utfordrer folkeretten, og enkelte av innstramningstiltakene inneb\u00e6rer klare brudd med FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene. Til tross for advarsler fra FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger (UNHCR), NOAS og andre akt\u00f8rer, har Stortinget vedtatt og videref\u00f8rt innstramninger i strid med folkeretten<\/p>

Under en <\/span>h\u00f8ring<\/a>\u00a0p\u00e5 Stortinget i november 2017, opplyste UNHCR og flere andre h\u00f8ringsinstanser at fjerningen av\u00a0<\/span>rimelighetsvilk\u00e5ret<\/a>\u00a0i internfluktvurderingen i asylsaker er i strid med folkeretten. Til og med <\/span>UNE<\/a> mente dette i sin h\u00f8ringsuttalelse. Stortingsflertallet har allikevel, som eneste land i Europa, valgt \u00e5 fjerne rimelighetsvilk\u00e5ret. UNHCR har ogs\u00e5 p\u00e5pekt at Norges <\/span>praksis for opph\u00f8r av flyktningstatus<\/a> ikke er i tr\u00e5d med flyktningkonvensjonen.<\/span><\/p>

N\u00e5r Storting og regjering ikke lytter til faglige og juridiske argumenter fra FN, som har et s\u00e6rlig mandat, \u00f8ker behovet for domstolspr\u00f8ving. Mangelfull rettssikkerhet i UNEs klagebehandling av asylsaker forsterker behovet for domstolspr\u00f8ving.<\/p>

F\u00e5 asyls\u00f8kere f\u00e5r pr\u00f8ve saken i retten<\/h3>

Asyls\u00f8keren vant fram i 10 av 21 asylsaker behandlet i lagmannsretten i 2017. I 2018 fikk asyls\u00f8keren medhold i 7 av 22 saker. Det truer rettssikkerheten at asyls\u00f8kere kun helt unntaksvis gis fri sakf\u00f8rsel i forbindelse med domstolspr\u00f8ving av asylsaken. De aller fleste asyls\u00f8kere har derfor ingen reell mulighet til \u00e5 f\u00e5 saken pr\u00f8vd for retten.<\/p>

NOAS\u2019 domstolsprosjekt<\/h3>

I 2015 etablerte NOAS et domstolsprosjekt i samarbeid med flere advokatfirmaer, for \u00e5 pr\u00f8ve utvalgte, prinsipielle asylsaker for retten. Sakene velges ut blant sakene NOAS mottar i rettshjelpsarbeidet.<\/p>

I 26 av totalt 45 avgjorte saker i prosjektet i perioden 2015 – 2019, har vedtak blitt endret til fordel for personen som har s\u00f8kt beskyttelse i Norge.<\/p>

Syriske George er en av asyls\u00f8kerne som ved hjelp av NOAS\u2019 domstolsprosjekt har f\u00e5tt medhold. Han kom til Norge over Storskog i 2015, og i to og et halvt \u00e5r nektet regjeringen \u00e5 realitetsbehandle saken hans. Etter bistand fra domstolsprosjektet og Matrix advokater fikk han endelig behandlet saken, og han har n\u00e5 f\u00e5tt flyktningstatus i Norge. Les mer\u00a0her<\/a>.<\/p>

Etter bistand fra Domstolsprosjektet og advokatfirmaet Schj\u00f8dt, fikk to iranske borgere omgjort vedtak om eksklusjon fra flyktningstatus i januar 2019. Personene har et anerkjent beskyttelsesbehov p\u00e5 grunn av politisk aktivitet mot det iranske regimet, men de ble nektet flyktningstatus i Norge fordi de hadde beskyttet kurdiske landomr\u00e5der i Irak og Yezidier mot IS. Etter det vi vet var Norge det eneste landet i Europa med en slik praksis, som er i strid med Flyktningkonvensjonen.<\/p>

UNE omgjorde vedtakene etter stevning, f\u00f8r saken kom opp i domstolen. UNE konkluderte i sin nye vurdering, stikk i strid med tidligere vedtak, at personenes form\u00e5l med \u00e5 delta i kampene mot IS m\u00e5tte anses som reelt, legitimt og i tr\u00e5d med generelle menneskerettigheter.<\/p>

Sprikende praksis i domstolene<\/h3>

NOAS og advokat Cecilie Schjatvet lanserte i februar 2017 en\u00a0rapport<\/a>\u00a0om domstolenes pr\u00f8ving av landinformasjon i asylsaker. Informasjon om situasjonen i en asyls\u00f8kers hjemland er viktig for utlendingsforvaltningens vurdering av troverdigheten til asyls\u00f8kerens forklaring, og for vurdering av om det vil v\u00e6re fare ved en retur.<\/p>

Rapporten analyserer alle asylsaker i tingrett og lagmannsrett mellom 2012 og 2014, og viser sprikende praksis i domstolene. I halvparten av rettssakene legger domstolen til grunn at det skal utvises tilbakeholdenhet med \u00e5 pr\u00f8ve landinformasjon, mens det i 30 prosent av sakene legges full pr\u00f8ving til grunn. I 20 prosent av sakene fremkommer det ikke av dommen hva som er lagt til grunn om pr\u00f8vingsretten.<\/p>

Dersom domstolen ikke pr\u00f8ver statens landfaglige vurderinger fullt ut, utvises det en tilbakeholdenhet som vanligvis betyr at domstolen legger statens vurderinger til grunn \u2013 s\u00e5fremt de fremst\u00e5r som rimelige. Dermed blir statens p\u00e5stand om at det er trygt for asyls\u00f8keren \u00e5 returnere lagt til grunn og den samlede pr\u00f8vningsintensiteten av utlendingsforvaltningens vedtak svekkes.<\/p><\/div><\/div>

\u00a0<\/div><\/div><\/div>

Rettshjelp<\/h1>

For \u00e5 sikre mennesker som har flyktet til Norge grunnleggende rettssikkerhet, er rettshjelp n\u00f8dvendig. Rettshjelpsbehovet i utlendingssaker er stort, og dagens rettshjelpsordning er ikke god nok. Flere timer gratis rettshjelp b\u00f8r tilbys.<\/p>

Asylsaker<\/h3>

Det gis kun fem timers gratis rettshjelp (fritt rettsr\u00e5d) i en vanlig asylsak, dersom UDI har fattet avslag i saken. Det er for lite rettshjelp til \u00e5 sikre grunnleggende rettssikkerhet for den enkelte.<\/p>

I l\u00f8pet av fem timer skal advokaten sette seg inn i saken, ha samtale med klienten \u2013 oftest med tolk, innhente n\u00f8dvendig informasjon, utrede juridiske og landfaglige problemstillinger, skrive klagen og informere sin klient om utfallet.<\/p>

I de f\u00e5 sakene der asyls\u00f8keren f\u00e5r m\u00f8te og forklare seg i nemndm\u00f8te i UNE, gis det ytterligere fem timer rettshjelp. Nemndm\u00f8ter kan gjerne ta lengre tid enn fem timer. Det betyr at advokaten i praksis ikke f\u00e5r betalt for forberedende arbeid, som \u00e5 m\u00f8te klienten i forkant av nemndm\u00f8tet. Det er uholdbart, og kan ha som ytterste konsekvens at flyktninger ikke f\u00e5r den beskyttelsen de har behov for og rett til.<\/p>

Familier som klager over negativt vedtak p\u00e5 s\u00f8knad om asyl, f\u00e5r et tillegg p\u00e5 \u00e9n time for ektefelle\/registrert partner\/samboer, og for hvert barn mellom 14 og 18 \u00e5r. Dagens ordning gir ikke barn rettigheter som selvstendige rettssubjekter, og advokatene f\u00e5r ikke betalt for den tiden kvalitetssikret h\u00f8ring av barn krever. Det er spesielt problematisk at barn under 14 \u00e5r ikke gis individuell rettshjelp.<\/p>

En rapport<\/a> fra Oxford Research bekreftet at antall timer advokatbistand i asylsaker er for f\u00e5.\u00a0 Advokater har mulighet til \u00e5 s\u00f8ke fylkesmannen om ekstra \u00f8konomisk st\u00f8tte ved saker som er s\u00e6rlig tidskrevende. Rapporten fra Oxford Research viste imidlertid at advokater opplever det som tidkrevende \u00e5 s\u00f8ke om ekstrast\u00f8tten, og at praksis for tildeling er streng.<\/p>

Utvisningssaker<\/h3>

En utlending som utvises fra Norge,<\/a> har rett til gratis rettshjelp n\u00e5r personen utvises for brudd p\u00e5 utlendingsloven, for eksempel ved oversittet utreisefrist. Personer som utvises p\u00e5 grunn av brudd p\u00e5 straffeloven, f\u00e5r ikke gratis rettshjelp.<\/p>

I utvisningssaker gis det tre timer rettshjelp f\u00f8r UDI fatter sitt vedtak. Ved klage til UNE gis et tillegg p\u00e5 \u00e9n time rettshjelp. Det er sjeldent utlendingen gis mulighet til \u00e5 m\u00f8te og forklare seg muntlig for UNE. Men dersom UNE innkaller til nemndm\u00f8te med personlig fremm\u00f8te, gis et tillegg p\u00e5 fem timer rettshjelp.<\/p>

Antall timer rettshjelp i utvisningssaker er alt for lavt til \u00e5 ivareta rettssikkerheten. Tre timer rettshjelp f\u00f8r UDI fatter vedtak, er sv\u00e6rt lite. Ofte vil utvisningssaken v\u00e6re knyttet til opprinnelig asyls\u00f8knad eller annen type oppholdstillatelse, som advokaten ogs\u00e5 m\u00e5 sette seg inn i. Advokatforeningen mener<\/a> det verken er forsvarlig eller \u00f8nskelig at advokater behandler saker der det gis mindre enn 5 timer rettshjelp, og anbefaler at stykkprisen \u00f8kes til fem timer.<\/p>

Det gis ikke ekstra rettshjelp i utvisningssaker som rammer barn, og det er dermed i utgangspunktet ikke rom for advokaten til \u00e5 gi rettshjelp for \u00e5 ivareta barnets rettigheter. Samtale med barnet er viktig for \u00e5 utrede saken, og for \u00e5 sikre barnets rett til \u00e5 bli h\u00f8rt. Det er urimelig \u00e5 forvente at advokaten skal utrede situasjonen til barnet uten \u00e5 f\u00e5 betalt.<\/p>

Familieinnvandringssaker<\/h3>

Selv om regelverk og praksis i familieinnvandringssaker er komplisert og retthjelpsbehovet stort, har ikke familier som s\u00f8ker familiegjenforening i Norge rett til gratis rettshjelp. Familier med rett til familiegjenforening f\u00e5r ikke retten oppfylt p\u00e5 grunn av manglende rettshjelp.<\/p>

Rettshjelp fra NOAS<\/h3>

NOAS mottar midler over statsbudsjettet til rettshjelpsarbeidet (post 72 Spesielle rettshjelpstiltak).<\/p>

NOAS har fra januar 2019 utvidet rettshjelpsarbeidet fra rettshjelp i asylsaker til rettshjelp i saker om familieinnvandring, permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap. Familieinnvandringssaker utgj\u00f8r n\u00e5 30 prosent av sakene vi mottar. Asylsakene vi mottar har de siste \u00e5rene blitt mer kompliserte og ressurskrevende, som f\u00f8lge av kraftige innstramninger i asylpolitikk- og praksis. De siste fire \u00e5rene (2016-2019) har NOAS gjennomg\u00e5tt cirka 5000 saker, og nesten halvparten (46 %) av personene vi engasjerte oss i saken til\u00a0fikk opphold.<\/p>

Midler vi f\u00e5r over statsbudsjettet er avgj\u00f8rende for at vi kan opprettholde rettshjelpen p\u00e5 dagens niv\u00e5, men dekker kun omtrent halvparten av rettshjelpsbehovet vi ser. Dersom regjeringen skal oppfylle forpliktelsen i Granavolden-plattformen<\/a> om \u00e5 styrke rettshjelpsordningene p\u00e5 innvandringsfeltet, b\u00f8r den totale bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak \u00f8kes.<\/p>

Regjeringen har fra 2020 opphevet \u00f8remerking av bestemte organisasjoner p\u00e5 statsbudsjettet. Midlene skal i stedet fordeles av Statens sivilrettsforvaltning etter s\u00f8knad fra organisasjonene. Endringen kan bidra til at organisasjonene f\u00e5r en likere og mer rettferdig tilgang til rettshjelpsmidler. Men uklarhet om kriterier og tildeling senere i budsjett\u00e5ret skaper usikkerhet for organisasjoner som tidligere har v\u00e6rt \u00f8remerket i statsbudsjettet.<\/p>

Les mer om NOAS\u2019 rettshjelpsarbeid her.<\/a><\/p><\/div><\/div><\/div><\/div>